Solidaritet uten ansvar hjelper ingen
Atter en gang er tiden inne for å ta stilling til bosetting av flyktninger. Debatten er i gang, slik den er hvert år.
Denne gangen har kommunedirektøren i Skien kommune valgt å anbefale en annen retning enn det IMDi har anmodet om. Det har skapt reaksjoner, særlig fra venstresiden, som mener Skien bør bosette full pott også i år. Hvordan de skal finansiere og ivareta disse på sikt har de ikke svar på. Sannheten har vist at dessverre kommer alt for få i jobb etter endt introduksjonsprogram.
Debatten om bosetting av flyktninger må bygge på realiteter, ikke bare på gode intensjoner. I Skien er situasjonen allerede kritisk. Tall fra kommunens eget saksfremlegg viser at 816 husholdninger mottok økonomisk sosialhjelp de siste månedene. Av disse er 384 flyktninghusholdninger. Det betyr at nesten halvparten av alle som mottar sosialhjelp i Skien er flyktninger.
Flyktninghusholdningene mottok samtidig 54 prosent av de totale sosialhjelpsutbetalingene i kommunen. Dette henger blant annet sammen med at disse husholdningene ofte er større, men det sier også mye om belastningen på kommunens økonomi og tjenester.
Utbetalingene til ukrainske flyktninger alene utgjorde 10,3 prosent av all sosialhjelp som utbetales i Skien. Samtidig rapporterer Nav at utgiftene til sosialhjelp har økt betydelig siden høsten 2022, både i antall mottakere og i gjennomsnittlig utbetaling per husholdning.
Når venstresiden argumenterer for full bosetting med henvisning til solidaritet og belastningen ved å bo lenge i asylmottak, overser de disse realitetene. Bosetting uten tilstrekkelig kapasitet i boligmarkedet, i Nav, i helsetjenestene og i kvalifiseringsløp, er ikke ansvarlig politikk. Det øker risikoen for langvarig avhengighet av ytelser og forsterker utenforskap, både for flyktningene og for andre innbyggere som allerede sliter.
Skien har store levekårsutfordringer som ikke er nye. Mange barn og unge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, og mange står utenfor arbeid og utdanning. Kommunen har et ansvar for å prioritere slik at ressursene faktisk strekker til. Å legge nye og omfattende oppgaver på et allerede presset system, uten å ha løst de vedvarende utfordringene, er ikke solidaritet. Det er manglende ansvarlighet.
Flere kommuner har de siste årene valgt å redusere eller si nei til bosetting. Det handler ikke om mangel på vilje til å bidra, men om å erkjenne egne begrensninger. Å si nei nå betyr ikke at vi slutter å bry oss. Det betyr at vi tar ansvar for som allerede er bosatt i Skien, at de får en reell sjanse til å komme i jobb og bli en del av fellesskapet.
