Pål W. Olsen til minne

– Det var med sjokk og vemod jeg mottok beskjeden om Pål W. Olsens bortgang, bare tre uker etter at hans tvillingbror, Per Arne, gikk bort, skriver tidligere ordfører i Tønsberg, Petter Berg i dette minneordet.

Det var med sjokk og vemod jeg mottok beskjeden om Pål W. Olsens bortgang, bare tre uker etter at hans tvillingbror, Per Arne, gikk bort.

Vi møttes i Pers begravelse, og selv om Pål var sterkt preget av sin brors bortgang, holdt han en lang og humørfylt tale i minnestunden på Gimle. Etter talen hadde vi en god samtale som vi avsluttet med at vi må «snart møtes igjen».

I talen mintes Pål sin felles oppvekst med Per med storfamilien i St. Olavsgate. Både farmor, tante og onkel, foreldre og søsken vokste opp i den samme gården. Pål betegnet sin bror som en utadvendt «blidfis» som var ekstremt sosial, og som kom i kontakt med alle han møtte. Selv betegnet han seg som den innadvendte, han var flink på skolen, og gjorde liksågodt Pers lekser også, når han først var i gang. Per var født 12 minutter før Pål, og det passet selvfølgelig Per på å minne Pål om ved enhver anledning!

Det tette forholdet brødrene imellom varte livet ut, og det samme gjaldt for deres respektive familier. Både høytider og ferier ble ofte feiret og gjennomført sammen. Brødrene led av de samme helseplagene, og hadde en rørende omsorg for hverandre. 

Jeg traff Pål på begynnelsen av 90-tallet. Pål var en politisk «wonderboy», og bemerket seg som en kunnskapsrik og begavet politiker. Han ble gruppeleder for Tønsberg Høyre, og var det i åtte år, fra 1995 til 2003. Som gruppeleder i de 6 årene Hans Kristian Hogsnes var ordfører, var han en ytterst lojal støttespiller for ordfører. Hans Kristian kunne alltid regne med Pål, og selv om de av og til kunne være uenige i sak, ble diskusjonen tatt i åpent lende og med blanke våpen.

Pål var vel den som «var satt på» til å etterfølge Hans Kristian, men sykdom skulle dessverre sette en stopper for en videre politisk karriere. Pål ble hjertetransplantert noen år før sin bror, men beholdt sin politiske interesse og teft hele tiden. Ved sin død var han fremdeles med i styre og stell i Tønsberg Høyre, og ble senest gjenvalgt som varamann til styret på siste årsmøte.

Da jeg ble spurt om å overta som Tønsberg Høyres førstekandidat ved valget i 2003, var det klarert med Pål, og han ble en av mine aller nærmeste støttespillere og rådgivere. Også privat stilte Pål opp, da jeg selv ble rammet av alvorlig sykdom, var Pål sterkt tilstede, både for meg og min kone. Han visste hvilken belastning det er for nærmeste familie å bli rammet av alvorlig sykdom, og stilte opp med trøstende ord og praktisk hjelp.

Mine tanker og dypeste medfølelse går til Wenche og familien, og jeg lyser fred over Påls gode minne.