Lars Sollie (H) vil regulere beveren gjennom jaktuttak for å hindre konflikter med landbruket

-Hvis bestanden av bever ikke reguleres gjennom jaktuttak, vil bestanden vokse. Dette fastslo Høyres Lars Sollie da kommunestyret nylig behandlet forslag til endringer av lokal forskrift for forvaltning av bever. Med Tønsbergs betydelige landbruksarealer mente Sollie at manglende regulering kan føre til konflikter mellom bever og landbruk.

-Behovet for skadefellinger vil øke, og søknadene om dette vil i hovedsak komme i vekstsesong. Ut fra et dyreetisk perspektiv er dette betenkelig ettersom dette er en periode hvor beveren har unger som fortsatt er små og avhengige av mor, understreket Sollie som minnet om at bever er en art det er enkelt å forvalte, ettersom den setter så «synlige» sportegn.

Sollie understreket også betydningen av tallmateriale i fremtiden. -Omfanget av skader er nok ikke så veldig stort, men for den som rammes er det alvorlig, sa Sollie.

Her er innlegget til Lars Sollie i sin helhet i sak 012/2020/604 – Endringer av lokal forskrift -forvaltning av bever :

«Ordfører

Tall har man dessverre ikke mye av her lokalt i vår kommune, og så vidt man vet er det ikke noe godt tallmateriale for Vestfold heller. Forvaltningsplanen som følger forskriftsforslaget for vår kommune tar utgangspunkt i den jakta som har vært stabil i over 20 år og tilbakemeldingene fra jegerne, samt spor etter bever. Dette gir en tydelig indikasjon på at beverbestanden i vår kommune ikke er nedadgående, og at bestanden er ganske stor. Dette tyder på at jakttrykket ikke har vært for stort.

Men man erkjenner at tallmateriale kunne vært bedre. Det er derfor en forutsetning for både forskriften og forvaltningsplanen at jegerne rapporterer slik som forvaltningsplanen legger opp til.

  • Bever er en høstbar art, som det er ment å skulle reguleres gjennom ordinær jakt (i fravær av store rovdyr). Forvaltningsverktøyet for å regulere beverbestanden er «ordinær jakt».
  • Bruk av skadefellingstillatelser til å regulere bestanden er ikke riktig bruk av skadefellingsforskriften. Skadefelling er noe som skal brukes når «alt annet» er prøvd. Skadefelling er unntaket, ikke regelen.
  • Hvis bestanden av bever ikke reguleres (gjennom jaktuttak), vil bestanden vokse. I Tønsberg kommune, som har betydelig landbruksarealer, vil med en stor beverbestand, oppstå konflikt mellom bever og landbruk. Behovet for skadefellinger vil øke, og søknadene om dette vil i hovedsak komme i vekstsesong. Ut fra et dyreetisk perspektiv er dette betenkelig (ettersom dette er en periode hvor beveren har unger som fortsatt er små og avhengige av mor).
  • Bever er en art det er enkelt å forvalte, ettersom den setter så «synlige» sportegn.

På nasjonalt nivå sier den fremste beverforskeren at bestanden vokser mye mer enn uttaket gjennom jakt. Bestanden er i dag 70 – 80 000 individer.

Det er ingen tvil om at bever utsetter landbruket for skade. Omfanget av skader er nok ikke så veldig stort, men for den som rammes er det alvorlig. Det kan dreie seg om drenering eller deler av jorder som blir stående under vann og «huler» under jordkanter. I områder ser man at beveren kan gjøre stor skade på økosystemet i form av bla å konstruere våtmarker. Som igjen kan medføre uønsket erosjon», uttalte kommunestyremedlem Lars Sollie.