Nordområdesatsing krever samferdselssatsing
Nord-Norge trenger ikke særbehandling, men vi trenger at de nasjonale prioriteringene i større grad gjenspeiler den betydningen landsdelen faktisk har for Norge.
Av Cecilie Mathisen, gruppeleder Troms Høyre
For mange nordlendinger er det helt normalt å bruke to eller tre timer på å komme seg til et møte, en arbeidsplass eller en aktivitet. Noen må kjøre bil, ta ferge og deretter hurtigbåt. Andre er avhengige av fly. Vi tenker sjelden over det, fordi det er en del av hverdagen vår.
Men nettopp derfor er det viktig å minne om at samferdsel i Nord-Norge er noe annet enn bare veier. Her er samferdsel en kombinasjon av veier, ferger, hurtigbåter, flyplasser, FOT-ruter, havner og jernbane. Skal folk komme seg på jobb, næringslivet få varene sine fram og lokalsamfunnene henge sammen, er vi avhengige av at hele denne samferdselsmixen fungerer. Det er nettopp dette som gjør Nord-Norge annerledes enn store deler av resten av landet.
Likevel gjenspeiles ikke dette i de nasjonale prioriteringene. De tre nordligste fylkene mottar i dag om lag tre prosent av det nasjonale transportbudsjettet. Det har åpenbare konsekvenser for infrastrukturen vår, men det sier også noe om hvordan ulike transportformer verdsettes. For mens store vei- og jernbaneprosjekter ofte dominerer debatten og investeringene nasjonalt, er det transportløsningene som er avgjørende for Nord-Norge som i mindre grad blir prioritert.
Dette skjer samtidig som nordområdene løftes fram som stadig viktigere for Norge. Beredskap, forsvar, sikkerhetspolitikk og verdiskaping gjør at oppmerksomheten mot nord aldri har vært større. Stortinget har vedtatt historiske satsinger på Forsvaret i landsdelen, og alle politiske partier understreker hvor viktig Nord-Norge er i en mer urolig verden. Da må også samferdselspolitikken følge etter.
For hvis samferdselen i nord er annerledes, må også prioriteringene være annerledes. Det holder ikke å snakke om nordområdenes betydning dersom investeringene uteblir.
Samtidig har vi også et ansvar i nord. Nordland, Troms og Finnmark vil aldri være enige om alle samferdselsprosjekter. Men vi må bli flinkere til å samle oss om noen felles prioriteringer og noen konkrete investeringsprosjekter som kan løfte landsdelen som helhet. Jo tydeligere vi står sammen, desto vanskeligere blir det å overse behovene våre når neste Nasjonal transportplan og framtidige statsbudsjetter skal vedtas.
Nord-Norge trenger ikke særbehandling, men vi trenger at de nasjonale prioriteringene i større grad gjenspeiler den betydningen landsdelen faktisk har for Norge. Skal vi lykkes med beredskap, bosetting, næringsutvikling og forsvar i nord, må vi også investere i infrastrukturen og samferdselsmixen som gjør alt dette mulig.
