Skolen må lære barna våre det viktigste
Det er urovekkende å tenke på de langsiktige konsekvensene av så dårlige resultater i skolen. Færre vil kunne fullføre videregående skole, som vi vet er en viktig faktor for om folk kommer seg i jobb eller ikke.
Av Benjamin Furuly, fylkesordfører (H) i Troms
PISA-resultatene som er presentert denne uka viser en dramatisk utvikling for norsk skole. Tallene viser at 34% av 15-åringer har et lavtpresterende nivå i lesing og 38% i matematikk. Norge har dårligere resultater og kraftigere nedgang enn sammenlignbare land i denne undersøkelsen.
Det er mange ting som er viktig i skolen. De grunnleggende ferdighetene som å kunne lese, skrive og regne er aller viktigst. Derfor er det dramatisk når norske elever går gjennom et helt utdanningsløp, uten å lære seg dette skikkelig. Det må snus.
For Troms sin del vet vi fra nasjonale prøver at trenden peker i samme retning. Disse gir oss en pekepinn på hva elevene har lært underveis i skoleløpet. På 5.trinn er om lag en tredjedel av elevene på laveste nivå i lesing og regning, og utviklingen over tid går ikke i riktig retning.
I et fylke som allerede har utfordringer med å få tak i nok arbeidskraft og riktig kompetanse, er det et samfunnsproblem at færre lærer seg de mest grunnleggende ferdighetene for å fungere godt i et arbeidsliv og samfunnet. Derfor må vi tørre å utfordre kommuner og skoler på følgende: prioriterer dere å lære barna det viktigste først?
Den enkelte lærer, skole og kommune jobber så godt man kan for at elevene skal lære mest mulig mens man er på skolen. Likevel utfordres læringen av at sterke samfunnstrender som slår inn i klasserommene, og utfordrer både konsentrasjonen til elevene og evnen til å ta til seg ny læring. Mobiltelefonen, kunstig intelligens og sosiale medier er de fremste eksemplene på dette, men kan heller ikke være en unnskyldning for at vi ikke lykkes.
Den nasjonale skolepolitikken må også endres om vi skal snu trenden. Læreplaner må ha tydeligere forventninger for hva elevene våre skal lære. Reguleringer på skjerm og digitale virkemidler er bra, men det viktigste er innholdet i skolen og læringsutbytte til elevene. Lærere må få mer tid til undervisning i klasserommet, og mindre tid til rapportskriving og skolebyråkrati.
Det er urovekkende å tenke på de langsiktige konsekvensene av så dårlige resultater i skolen. Færre vil kunne fullføre videregående skole, som vi vet er en viktig faktor for om folk kommer seg i jobb eller ikke. Barn med foreldre som er opptatt av å lese og som følger de tett opp, vil lykkes bedre enn de som ikke har det. Den demokratiske motstandskraften vår er avhengig av både kritisk tenkning og at vi selv evner å finne og forstå informasjon.
Vi trenger derfor et felles løft for de grunnleggende ferdighetene i skolen. Vi må bruke mer av ressursene i skolen til å gi alle elever bedre forutsetninger for å lykkes. Da må vi også prioritere videreutdanning for lærere i norsk og matte. Samfunnets forventning til skolen må være tydelig: barna våre må lære det viktigste først.
