Ap sår tvil om EØS-avtalen
Arbeiderpartiets Arild Grande er leder av et utvalg som skal stake ut en ny politisk kurs for Ap etter høstens krisevalg. I et oppslag i TA den 24.01 redegjør Grande for planene og for foreløpige konklusjoner. De signalene som sendes ut, er svært bekymringsfulle og jeg antar de legges merke til i store deler av ikke bare trøndersk, men også nasjonalt nærings- og arbeidsliv.
I jakten på en ny arbeidslivspolitikk, slår nemlig Grande fast at partiet skal gå tøffere til verks mot EØS-avtalen.
Det er lite trolig at Aps oppgjør med EØS-avtalen vil hjelpe partiet særlig etter krisevalget i 2017, tvert om, det kan fort legge stein til byrden.
For folk ser ar EØS-avtalen trygger norske jobber og at den trygger velferden. Målinger viser at om lag 70% av velgerne vil bevare EØS-avtalen. Også i Stortinget har avtalen bred oppslutning. Ap bør bidra til at det fortsatt er slik.
Norge er en handelsnasjon. Vi er avhengig av å selge varene våre i markedene ute i verden. En svekkelse av EØS-avtalen, som gir adgang til et marked på 500 millioner mennesker og i tillegg regulerer samarbeidet på en rekke viktige områder, vil gi store negative konsekvenser for norsk økonomi og for jobbene.
- 78,2 prosent av vår eksport av varer og tjenester går til EØS-området
- 90 prosent av all norsk oljeproduksjon og nesten all gass
- sjømat for mer enn 60 milliarder.
6 av 10 arbeidsplasser i norske eksportnæringer er direkte knyttet til den markedstilgangen EØS-avtalen gir.
Ser vi det i et distriktsperspektiv forsterkes bildet. Hele 9 av 10 bedrifter i enkelte områder langs kysten er helt avhengig av EØS-avtalen for sin eksistens.
De 170 vogntogene med laks som går til EU hver dag, med 25 millioner fiskemåltider, trenger forutsigbare rammer.
Etter Brexit er usikkerheten stor når det gjelder konsekvensene for 22% av den totale eksporten til EØS som i dag går til det britiske markedet.
Derfor er det nå viktigere enn noensinne å slå ring om EØS-avtalen, ikke så tvil om den, slik Arild Grande gjør.
Det er naivt å tro at det bare er å bestille en ny og bedre avtale fra EU. Vi kan ikke være halvveis innenfor og halvveis utenfor. EU har vært tydelig: nære handelsforbindelser avhenger av like konkurransevilkår.
Så er det et viktig mål for regjeringen å sikre et ryddig arbeidsliv, å bekjempe useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet. Det er norsk lov som gjelder i norsk arbeidsliv også for utenlandske aktører. Partene i arbeidslivet står sammen om å sikre et godt arbeidsmiljø og anstendige arbeidsforhold der fast ansettelse er hovedregelen.
Regjeringen tok i fjor et initiativ overfor myndighetene i Polen, Litauen, Bulgaria og Romania om et tettere samarbeid. Initiativet utfyller det samarbeidet både Arbeidstilsynet og flere etater allerede har med andre land.
I arbeidet med det såkalte håndhevingsdirektivet foreslår regjeringen dessuten å innføre krav om at utenlandske virksomheter på oppdrag i Norge skal ha plikt til å utstede lønnsslipper og oppbevare eller gjøre tilgjengelig arbeidsavtaler, timelister og lønnsslipper på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Det vil gi mer effektive tilsyn og sikre at aktører også fra EØS-området følger norsk lov.
Når det gjelder forpliktelser til å inkludere aktører utenfor EØS-området i offentlige anskaffelser, påhviler det politikere å opptre ryddig, hensynta inngåtte handelsavtaler og eventuelt ta de nødvendige forbehold i konkurransegrunnlag og anbudskriterier.