Ap snur kappen etter vinden i asylpolitikken

Høyres mål er en streng, rettferdig og forutsigbar asylpolitikk, i tråd med internasjonale konvensjoner og i samarbeid med andre land. Dette innebærer en konsekvent linje som gjør at færre grunnløse asylsøkere kommer til landet, og at de som søker asyl, får sine søknader behandlet raskt. Anledningen til å trenere hjemsendelse etter avslag må begrenses.

Det var AP som i sin tid, i 2009, tok initiativ til innstramminger i dette regelverket. Bakgrunnen var at regelverket hadde blitt liberalisert i 2007, med den konsekvens at tilstrømmingene økte betydelig fra 700 mindreårige i 2007 til 2500 i 2009. Innstrammingen som Jens Stoltenberg innførte førte til at antallet enslige mindreårige gikk ned til under 1000 enslige mindreårige.

I 2015 økte antallet enslige mindreårige igjen, som følge av flyktningekrisen på kontinentet. Regjeringen responderte med ytterligere innstramminger, i samarbeid med blant annet Arbeiderpartiet. Nå opplever Norge på nytt lave ankomster. Da foreslår Ap igjen å myke opp politikken, og de fortsetter dermed sin tradisjon hvor de endrer sine holdninger til enslige mindreårige i takt med endringer i tilstrømmingen. Den type vingling i asylpolitikken er ikke Norge tjent med. Det er tvert om viktig at Norge fører en forutsigbar asyl- og innvandringspolitikk over tid.

Konsekvensen av Arbeiderpartiets endrede politikk på dette feltet er at tilstrømmingen kan komme til å øke, samtidig som man ikke oppnår annet enn at livene til disse menneskene kan bli satt på vent enda lenger – fra 2 år til 3 år.

Det er tydelig at AP i denne saken har vært i en vanskelig spagat, hvor de til slutt valgte SV-linjen. Det er uheldig at AP bytter standpunkt i innvandringspolitikken etter hvilke stemningsbølger som er i media og i ulike pressgrupper. I 2007 ville de liberalisere, i 2009 stramme inn, i 2015 åpnet de for 10 000 flyktninger, før de senere samme år strammet inn i flyktningeforliket. Og nå er de igjen tilbake på liberaliseringssporet. Den type vingling trenger ikke norsk asylpolitikk.

Det er problematisk at Stortinget hastebehandler en sak som burde følge normal saksbehandling, hvor både høringsinstanser og departementet får uttale seg. Denne saken hadde fortjent grundig saksbehandling. At det gamle styringspartiet Arbeiderpartiet lar seg friste til en så lettvint og uansvarlig saksbehandling, synes jeg er beklagelig.

Arbeiderpartiet må bestemme seg for hvilken asylpolitikk de vil ha. Ønsker de å liberalisere og åpne opp for at mennesker uten behov for beskyttelse skal få det, så må de si det. Vi ønsker å gi opphold og beskyttelse til de som har krav på det, men da vil også noen få avslag og bli returnert. Ikke minst er dette viktig dersom vi skal lykkes i å bosette og integrere de nesten 80 000 innvandrerne som har kommet til landet de siste 5 årene

Det er fagmyndighetene UDI og UNE som skal avgjøre hvorvidt det er trygt å returnere personer med avslag på asylsøknaden sin til hjemlandet. Når Stortinget nå instruerer UDI, politiserer vi utlendingsforvaltningen, noe Høyre er imot.