Bonden er ikke grådig!

Høyre har aldri, og kommer heller aldri til å bruke et sånt begrep på en av de viktigste yrkesgruppene vi har i samfunnet vårt. At vi har en norsk matproduksjon over hele landet, med god dyrevelferd, lite anitbiotikabruk og lite sprøytemidler gir oss et fortrinn vi i Høyre og mange med oss er veldig glade for. Dette ønsker vi å ta vare på og videreutvikle.

Mye går bra i norsk landbruk for tiden, i motsetning til de åtte årene med rødgrønt styre da Sp styrte landbruksdepartementet og hvor alle piler pekte i gal retning. Store arealer gikk ut av produksjon, rekordmange bruk ble lagt ned. Importen økte og selvforsyningsgraden gikk ned. Bøndene protesterte og aksjonerte da – som nå.

Nå er det optimisme og fremtidstro i næringa. Spådommen om at det ville bli slutt på norsk fårikål med Erna som Statsminister er gjort kraftig til skamme.

Produksjonsvolumet av norsk mat øker. Selvforsyningsgraden stiger. Veksten i omsetning av lokalmat er 2,5 ganger større enn i resten av dagligvaremarkedet. Reduksjon i antall jordbruksbedrifter er lavere og arealavgangen flater ut. Tallene for 2013 og 2014 var de laveste registrerte omdisponeringene siden registreringen startet i 1976. I deler av Nord-Trøndelag øker samla areal dyrka mark som følge av utstrakt nydyrking. Import av forråvarer er redusert og utviklingen i produktiviteten er god. Det er stor investeringsvilje i næringen og flere unge mennesker enn på lang tid søker seg til landbruksrelatert utdanning.

Jordbruket har hatt en inntektsøkning fra 2014 til 2017 på 18,1 %. Lønnsutviklingen for andre grupper i samme periode ligger an til å bli på 7,1 %. Lønnsveksten i jordbruket har vært mer enn det dobbelte av det andre ligger an til å få. Jordbrukets krav var på 3 ganger så mye som for andre grupper. Dette er et høyt krav i en tid der andre grupper i samfunnet viser moderasjon.

Staten var innstilt på å strekke seg langt for å få til en avtale. I tillegg til en inntektsvekst langt over andre grupper var det villighet til å diskutere alle sider av innretningen på støtteordningene.

Under forhandlingene var Staten villig til å strekke seg til 550 millioner. I tillegg ble 130 millioner i ubrukte midler lagt inn, totalt 680 millioner. I tillegg er det et stort markedspotensial ved å få balanse i sau/lam og svineproduksjonene, anslått av budsjettnemnda for landbruket til 350 millioner kroner.

Dette svarer på Stortingets inntektsmål som er:

«Å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet og at markedstilpasning er en forutsetning for inntektsutviklingen»

Organisasjonene godtok i 2015 og 2016 oppgjør som var lavere enn årets tilbud.

Nei, Geir Pollestad, vi mener ikke at norske bønder er grådige. En inntektsøkning på mellom 18 og 20 % over 4 år viser denne regjeringens vilje til å redusere inntektsgapet og satse på et fremtidsrettet jordbruk i hele landet.