Brexit kan ikke erstatte EØS

Fra 1.januar 2021 opphørte Storbritannias medlemskap i EU. I tolvte time, en uke før gongongen gikk, fikk britene sin brexit-avtale med EU på plass. Det er bra de to partene kom til enighet, selv om en god del detaljer gjenstår.

Men når Sp og andre på venstresida trykker denne frihandelsavtalen til sitt bryst, og mener en slik brexit-avtale er løsningen for Norge, er det nødvendig med en realitetsorientering.

Det er ingenting i den avtalen som kan erstatte det vi har i EØS.

Selv om hele utmeldelsesprosessen var en risikosport, må vi respektere britenes motivasjon og valget om å forlate EU. Brexit er de facto en avtale om å rive seg løs fra det indre markedet.

Nå må britene forholde seg til EU som et tredjeland, både når det gjelder eksport av varer og enkelte tjenester. De negative konsekvensene over tid for britisk økonomi er anslått til et tap på hele 4%, på linje med det økonomiske fallet som følge av koronapandemien.

Det er ikke slik som enkelte hevder, at man først kan forhandle, og deretter vurdere forhandlingsresultatet opp mot den avtalen vi har i dag; EØS-avtalen. Å be om den typen forhandlinger med EU vil innebære at vi først må si opp EØS-avtalen.

Det britene har oppnådd, gir oss ingen argumenter for å gå til et slikt skritt.

Når røster i Sp mener brexit-avtalen er perfekt for Norge, kan man undres på om de har satt seg inn i avtalen.

• For landbruket vil en brexit-modell være dramatisk: Null toll og null kvoter, og ingen mulighet for å beskytte norske landbruksvarer.
• Og hva med eksport av norsk laks og annen fisk? Det er bare å se til Skotland: Fisk på vei til markedene i EU blir kraftig forsinket, vogntog står i milelange køer på grunn av bl a veterinærkontroll ved grensen.
• Alle andre varer må også deklareres, med det byråkratiet og tidstapet det innebærer.
• Kontroll på arbeidsinnvandringen, som var et av de viktigste argumentene britene hadde for å forlate EU, vil ikke være en fordel for Norge, men tvert om en stor ulempe for både landbruket og øvrig næringsliv som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, -det gjelder mange distriktsnæringer.
• Den britiske løsningen gir mest frihet til å holde seg hjemme. Vi ønsker at våre ungdommer og nordmenn for øvrig skal kunne reise, jobbe, etablere seg og studere fritt i et Europa som er vårt felles hjemmemarked.
• Det er slutt for britene å kunne reise fritt til kontinentet. Britiske pass må være gyldig i minst 6 måneder og det europeiske helsekortet som gir oss sikkerhet ved sykdom, gjelder ikke lenger.

Storbritannia var som EU-medlem og en likesinnet stat en viktig døråpner for oss inn i EU-prosesser av betydning for Norge. Selv om vi nå mister en viktig kanal, har vi fortsatt mulighet til å påvirke EU-kommisjonen gjennom EØS-avtalen. Den adgangen er tapt for britene.

Nå gjenstår det for Norge å få på plass en fullverdig frihandelsavtale med Storbritannia som kan avløse den midlertidige avtalen som nå gjelder. Prosessen pågår for fullt med å sikre norske interesser best mulig. Særlig viktig er det for sjømatnæringa og fiskeriene. I det arbeidet bygger vi på våre gode og langvarige relasjoner til britene som nær alliert og handelspartner gjennom århundrer.