Domstolsreformen – Hva vil vi i Trøndelag?

Rettssikkerhet for folk i distriktene og særlig for barn er viktigere enn Senterpartiets reverseringsiver. Rettsikkerhet er viktigere enn reversering!

Ved domstolsreformen 2021 ble antall tingretter redusert fra 60 til 23, og antall jordskifteretter fra 34 til 19. I tråd med Hurdalsplattformen foreslår departementet å gjeninnføre strukturen fra før domstolsreformen. Slik starter pressemeldingen til regjeringen når den nå ønsker å ta nok en samfunnsaktør ett steg tilbake. Det er ikke et ønske om bedre kvalitet, hensynet til svake grupper som barn eller rettssikkerhet som står i fokus. Det er å få det sånn det var før, for da var alt så meget bedre… eller?

Når Solbergregjeringen gjennomførte sin domstolsreform var det etter et svært grundig forarbeid. Før reformen var det store utfordringer knyttet til restanser, ulik arbeidsbelastning ved domstolene og viktigst av alt spørsmål knyttet til rettssikkerhet.

Nå er målet for Støre å få sine trosfrender til å si seg enig med regjeringen. Sier en liten kommune at lokal sorenskriver er viktigst, vil det trumfe rettssikkerheten til for barna. Det gjør at en må stille seg spørsmålet om hvem som skal styre domstolene. Maktfordelingsprinsippet i Norge gir klare føringer for hva vi ønsker. Prinsippet knesetter at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Spørsmålet blir om vi vil at lokalpolitikerne skal gis en så sterk makt i dette viktige spørsmålet. Svaret fra regjeringen er nok ja, for det trengs skal en få reversert det en ønsker å reversere.

Regjeringen Solberg gjennomførte en domstolsreform som ivaretok behovet for økt samarbeid og spesialisering, bedre utnyttelse av kapasiteten og styrket rettssikkerhet for innbyggerne, samtidig som dagens domstoler (rettssteder) videreføres. I Trøndelag betyr det at domstolene i Namsos, Fosen, Steinkjer og Trondheim fortsatt består, men organisert i en rettskrets med en felles ledelse. En god utnyttelse av ressursene som sikrer rettssikkerhet og stedlig tilknytning.

Å sende endringen ut på høring fremstår som en påtvunget manøver. Sentrale aktører har gitt støtte til domstolsreformen; Høyesterett, juristforbundet, dommerforeningen, domstolsadministrasjonen, førstelagmenn, sorenskrivere, flere statsadvokater og Økokrimsjefen. Sist, men ikke minst mener Barneombudet at en reversering av domstolsreformen vil svekke barns rettssikkerhet. Dette er sentrale fagfolk som regjeringen burde lytte til.

Nå kan vi bare håpe at lokalpolitikerne setter hensynet til barna før partiprogram og ønsket om en fremtid det alt var som det var før. For alt var faktisk ikke bedre før! Kanskje burde kvalitet og rettsikkerhet prege endringsønskene i stedet for ønsket om reversering.

Pål Sæther Eiden

Gruppeleder Høyre – Trøndelag fylkesting