EN GOD SKOLE FOR ALLE

Tilpasset undervisning

Alle elever skal få tilpasset undervisning. Elever er svært forskjellige, og for at alle skal kunne nå sine potensial, må undervisningen legges opp deretter. Både faglig sterke og svake elever bør møte utfordringer på sitt nivå. Trøndelag Høyre vil derfor ha nivåinndelt undervisning i basisfagene fra ungdomsskolen. I tillegg må det gis bedre oppfølging til de som faller fra, og mulighet for raskere progresjon og større utfordringer for de ønsker det.

Flere valgfag i ungdomsskolen gir valgfrihet i skolehverdagen. Et andre valgfag kan også virke positivt på elever som har motivasjonsvansker, ettersom det gir elevene en mulighet til selv å velge et ekstra fag å fordype seg i. Flere valgfag kan også åpne for at elever kan forsere fag og dermed utvikle seg fortere enn hva et standard skoleløp vil føre til. Flere valgfag vil dermed være svært positivt for elever som sliter med motivasjonen på skolen, og elever som ønsker flere utfordringer.

Det er obligatorisk å ha både bokmål og nynorsk i skolen, og elevene får karakterer i både hovedmålet og sidemålet sitt på vitnemålet. 10 000 elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, og karakterpresset er høyt. Dette vitner om utfordringer med norskfaget slik det er lagt opp i dag, og vi bør derfor jobbe for færre norskkarakterer.

Digitalisering blir stadig viktigere, både i hverdagen og i arbeidslivet. En rapport publisert av NHO trekker frem at det vil bli stor etterspørsel etter digitale yrker som programvareutviklere og dataanalytikere i fremtiden. I dagens skole er det generelt for lite fokus på datateknologi og tilretteleggelsen for slike yrker. Derfor er skolen nødt til å omstilles og prioritere morgendagens etterspørsel. Det kan gjøres ved å opprette et obligatorisk datafag. Skolen trenger store løft innenfor datateknologi, i tillegg til at valgfriheten til elevene må styrkes.

Trøndelag Høyre vil:

• Utvide det frivillige leksehjelpstilbudet, og sørge for at dette blir et godt supplement i tillegg til den ordinære undervisning.
• Ha en nasjonal strategi for barn med lærevansker.
• Etablere et nasjonalt dysleksisenter, etter modell fra private institusjoner i utlandet.
• Tilby forsert løp i matematikk, naturfag og engelsk som valgfag for alle elever på ungdomsskolen. Blant annet sørge for at det blir mulig for ungdomsskoleelever å ta tilbud om t-matte (teoretisk matematikk) på videregående.
• Sikre nok ressurser i grunnskolene slik at elle elever kan få den tilpassede undervisningen som de har krav på.
• At det skal være MINIMUM to valgfag i ungdomsskolen.
• Redusere antallet norskkarakterer.
• Opprette et teknologifag som valgfag i ungdomsskolen.
• Elever med behov for spesialpedagogisk hjelp må sikres undervisning fra pedagoger. På lik linje med funksjonsfriske elever og ikke primært få sin undervisning fra barne- og ungdomsarbeidere.

9 av 10 skal fullføre videregående opplæring

Blant norske elever som manglet eller hadde under 25 grunnskolepoeng, var det kun 22 prosent som hadde gjennomført i løpet av 5 år. Trøndelag Høyre ønsker å beholde retten til videregående skole, men mener samtidig at det er uholdbart at elever med rett til videregående skole møter et tilbud som ikke er tilpasset deres mestringsnivå. Det er avgjørende at videregående opplæring er tilpasset elevenes forutsetninger, og at det gir dem en reell mulighet til å fullføre. Elever er ulike. Noen trenger mer tid, og det må de få.

Blant de som dropper ut av videregående skole er det også kjønnsforskjeller og regionale forskjeller. De som ikke fullfører, har dessuten høyere risiko for arbeidsledighet, uførepensjonering og lavere inntekt. Basert på antakelsen om at frafall fra skolen i seg selv er årsak til lavere arbeidsdeltakelse er ressurser satt inn for å få elever til å fullføre videregående skole. Det er også knyttet store samfunnsmessige gevinster hvis andelen som fullfører videregående skole økes. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig dersom andelen som fullfører økes fra 70 til 80 prosent.

Mens videregående opplæring er bygd opp av undervisning i et helt skoleår før avsluttende eksamen, er høyere utdanning bygget opp av to avsluttende semestre med eksamensperiode to ganger i året. Det er mange fordeler med en slik modell. I dag kan man risikere å komme opp i eksamen i juni i noe man hadde om i september. Det vil ikke skje med semestermodellen. Periodene med hvert fag vil bli kortere, mer intensive og elevene vil få mulighet til å fokusere bedre på hvert enkelt fag. Semestermodellen gjør det også lettere for både elever og lærere å planlegge for vurderinger, og den røde tråden i undervisningen blir lettere å opprettholde

Trøndelag Høyre vil:

• Trøndelag må utvide retten til videregående skole. Alle elever som har under 2,5 i snitt skal ha rett og plikt til å gjennomføre en individuell vurdering. De skal tilbys et alternativt løp, eksempelvis kombinasjonsklasser, praksisbrev, et forberedende videregående år eller et vekslingsløp med arbeidspraksis.
• Det skal tilbys obligatoriske innføringsfag i norsk, matematikk og engelsk for elever som begynner på videregående skole med under 3 i karaktersnitt. Elever med svake norskferdigheter bør ha plikt til å gjennomføre norskopplæring og utvidet opplæringstid i videregående skole.
• Det skal innføres en oppfølgingsplikt for barne- og ungdomsskolene til å følge opp fravær.
• Forplikte alle kommuner å utarbeide en langsiktig plan for å unngå frafall fra videregående skole. Dette må utarbeides sammen med fylkeskommunen som eier av vgs.
• Kommunene må søke å avdekke årsaker til frafall fra videregående skole, både risikofaktorer og beskyttende faktorer på individ-, familie- og samfunnsnivå. De må også forstå konsekvensene av å droppe ut av skolen, på arbeidsdeltakelse (inn i arbeid), arbeidsmiljø og sosial posisjon (i arbeid) og det å falle ut fra arbeidslivet (ut av arbeid).

Enklere praktisering av fraværsordningen

Etter innføringen av fraværsgrensen opplever flere legekontorer økt pågang av ungdommer. Ved å gi helsesykepleier muligheten til å skrive ut dokumentasjon for sykefravær, vil det frigjøres tid ved legekontorene til pasientbehandling.

Trøndelag Høyre vil:

• Gi helsesykepleier mulighet til å skrive dokumentasjon for sykdomsfravær fra skolen.

Lære hele livet

Utviklingen i kunnskapssamfunnet gir muligheter og utfordringer for næringslivet. For å være konkurransedyktige har bedriftene behov for stadig ny kunnskap. Noe av dette utvikles internt mens annen kunnskap må hentes utenfra. For små- og mellomstore bedrifter kan det være utfordrende å få tilgang til etter- og videreutdanning, for eksempel innen digitalisering. Høyere yrkesfaglig utdannelse skal gi kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet og utvikles ut ifra næringslivets behov. Derfor er det viktig at slike tilbud videreutvikles og gjøres kjent. Universitetene har tradisjonelt tilbudt bachelor- og mastergradsstudier og i liten grad kurs og moduler som er kortere og tilbyr ikke kurs uten studiepoeng. Finansiering og drift av universitetene er tilpasset gradsstudiene, slik at en betydelig del av statstilskuddet utbetales når en student har fullført graden. Næringslivet har behov for korte videreutdanningsprogram, med innhold målrettet mot deres behov. Flere universitet jobber med å utvikle slike tilbud, men møter hindringer i finansieringssystemet.

Trøndelag Høyre vil:

• Gjøre det mulig for universitetene å tilby korte etter- og videreutdanningstilbud rettet inn mot næringslivet ut fra behov
• Regjeringen skal se på mulige endringer i finansieringssystemet for å tilrettelegge for dette
• Styrke tilbudet på høyere yrkesfaglig utdanning
• Opprette relevante tilbud innenfor høyere yrkesfaglig utdanning i tett samarbeid med næringslivet
• Bidra til at tilbudene på høyere yrkesfaglig utdanning gjøres bedre kjent både for aktuelle studenter og bedrifter