Et hav med muligheter
Mens noen dyrker sitt hat mot oppdrettsnæringen foregår det en teknologisk revolusjon i og rundt den ”blå åker” havet. Havbruk og oppdrett er ikke bare et spørsmål om bunnlinjen til oppdretterne og kortsiktige perspektiver, vi er vitne til en næring som stadig betyr mer og mer for Norge. 70% av klodens overflate er dekket av vann medmuligheter til å fø en stadig voksende befolkning. Våre egne havområder er 6 ganger større enn våre landområder, noe som gir oss mange muligheter om vi forvalter de riktig. Veien blir til mens man går, og det dreier seg om tusenvis av arbeidsplasser og enorme verdier. 2017 ble et rekordår for sjømatnæringa der det ble eksportert fisk og sjømat for nesten 100 mrd, der laks utgjør brorparten. 170 vogntog går til EU hver dag eller 25 mill fiskemåltider om man vil.
Noen av oss heier på lokalt næringsliv og eierskap, og fryder oss når noen lykkes i å skape arbeidsplasser og verdier for kommende generasjoner. Med den teknologiske utviklingen, mer automatisering og robotiseringen vi vet kommer, vil sjømatnæringene bli mer konkurransedyktig og trolig gjøre det mulig å mangedoble verdiskapinga innen fisk og sjømat i løpet av noen år. Det kan bety mer foredling og flere tusen nye arbeidsplasser, de fleste i distriktene. Å sikre kompetent og kvalifisert arbeidskraft er avgjørende, derfor er det gledelig å se at utdanning innen havbruk er en av de utdanningene som ungdommene ønsker å satse på, det gir fremtidstro.
Trøndelag har blitt det største oppdrettsfylket, og det er også her mye av den teknologiske utviklingen skjer, ikke minst i de fremragende miljøene i teknologihovedstaden Trondheim. Forutsetningen for videre vekst i oppdrettsnæringa, er at man løser utfordringene knyttet til lakselus, rømning og generell fiskehelse, derfor er det gledelig å se at selskaper med forankring i Trøndelag går i front med nye innovative løsninger. Som et eksempel kan vi nevne samarbeidet mellom Midt Norsk Havbruk i Rørvik og Seafarming Systems AS i Stavanger som sammen har utviklet en ny oppdrettsmerd som de kaller Aquatraz. Merda er lokal innovasjon som gir forutsetninger for videre vekst Som en ekstra dimensjon er det gledelig at den bygges ved Fosen Yard i Rissa.
Norge er i front med å utvikle havbruksnæringa, vi har god økonomi og gode kompetansemiljø som bidrar sterkt. Norsk fiskeri og havbruksnæring selger sjømat til omtrent hele verden, hvitfisk, laks og skjell som på grunn av naturgitte forhold holder svært høy kvalitet. Derfor er det også viktig at rammebetingelsene er forutsigbare slik at næringen fortsatt blir konkurransedyktig og lønnsom. Tilpassinger, nye krav og konsesjonsordninger bidrar til utvikling og innovasjon vi knapt har sett maken til.
Mye har endret seg fra den tiden det var viktig for fiskeværene med nærhet til fiskefeltene. Fiskemottakene har blitt større og tilpasset et marked som vil ha fisk med høy kvalitet, men vi bør ikke glemme at for hver fisk vi sender hel ut av landet taper vi verdiskaping i foredlingsindustrien her hjemme. Innovasjon og ny teknologi vil også gjøre foredlingsindustrien mer konkurransedyktig, noe som gjør at mer kan foredles her hjemme og gi mer lønnsomhet og arbeidsplasser. Regjeringa har et mål om å bedre markedsadgangen for bearbeidet fisk til EU, noe som er svært viktig fremover.
Arbeidet med å bekjempe luseproblemene i oppdrettsnæringa ser svært lovende ut, det prøves ut nye merdetyper og måter å avluse på, og ikke minst lovende forskning på fiskefôr. Noe av styrken i næringa er at de snakker sammen og lærer av hverandre, om noe fungerer er andre rask til å ta etter. Om du tar fly langs kysten når det er klarvær vil du se oppdrettsanlegg ved jevne mellomrom. Det totale merdearealet er imidlertid ikke stort større enn at det hadde fått plass på Andøya. Det å finne og regulere nye egnede lokaliteter er en viktig oppgave fremover, det er godt med plass, men samtidig mange krav som skal oppfylles i gode lokaliteter.
Jeg er selv ivrig laksefisker, og også opptatt av villaksen skal ha en fremtid slik at kommende generasjoner kan få oppleve gleden av å stå i elva å kjenne adrenalinet når storlaksen hugger. Ja, villaksen er truet mange steder, men det ser ikke helt svart ut. Med tanke på hva villaksbestandene har vært gjennom i flere 10-år av vassdragregulering, forsuring, sykdommer med påfølgende behandlinger, overfiske, varierende mattilgang i havet, synkende overlevelse i havet grunnet predasjon osv er det gledelig at flere elver leverer gode fangster og har en god gytebestand. Vi må heller ikke glemme at det omtrent er slutt på den ganske omfattende kultiveringen som foregikk i mange vassdrag, med egne klekkeri og utsetting av yngel.
Det er ikke uten grunn jeg ikke nevner lakseoppdrett blant utfordringene villaksen har gått gjennom, det er en kjent sak at oppdrett har negativ betydning, men i sum har andre forhold hatt langt større betydning for tilbakegangen for villaksen. Derfor mener jeg også at noen av angrepene som oppdrettsnæringa opplever fra miljøorganisasjoner og deres politiske ”venner” er mer et angrep på eiere og verdiskapinga i distriktene, enn omsorg for villaksen.