Formueskatt er skatt på jobber

Adressa skriver på lederplass 5. oktober om den nye ulikhetsrapporten til SSB. Mer kunnskap er alltid bra. Likevel endrer ikke den nye rapportens alternative beregningsmåte på virkeligheten: Norge har et av de laveste nivåene på ulikhet i Europa. I dag står de ti prosent rikeste i Norge for ca. 40 prosent av all personskatt. Faktisk bidrar de litt mer nå enn da de rødgrønne styrte sist.

At bedrifter går bra og tjener penger, er ikke negativt. Tvert imot er det et sunnhetstegn for norsk økonomi. Det gjør dem bedre egnet til å vokse, ansette flere, klare seg gjennom kriser som den vi står i nå, og investere i grønn omstilling. Lederen peker på at den omfordelende effekten av skattesystemet er for dårlig. Jeg mener at vi skal ha et skattesystem som setter staten i stand til å gi oss gode velferdstjenester.

Staten skal ikke være alt for alle, men være der for dem som trenger den mest. Jeg mener derfor den viktigste politikken for å motvirke ulikhet, er gode velferdstjenester. I mine øyne er det tre avgjørende forhold for å lykkes med å skape et samfunn med muligheter for alle. Det første vi må lykkes med, er å få flere inn i arbeidslivet, ettersom arbeid er den viktigste kilden til inntekt og skaper velferd, både for den enkelte og for samfunnet.

For det andre trenger ikke fattigdom å gå i arv. Dersom skolen reproduserer sosiale forskjeller har vi en utfordring. Vi må ha et skolesystem som gjør at folk får like muligheter og som kompenserer for sosial bakgrunn. Og vi må føre en innvandrings- og integreringspolitikk som gjør at økt innvandring ikke bidrar til økt ulikhet. Å bekjempe ulikheter handler om skole, arbeid, bolig, helse, fritidsaktiviteter og hverdagsintegrering. Samfunnets innsats må tilpasse seg den enkeltes utfordringer, ikke omvendt. Bare slik kan vi skape et samfunn med muligheter for alle.