Kraftskattesaken må på rett spor

Utvalgets mandat var å foreslåskattemessige og andre forbedringer i rammeverket for å fremme investeringer ivannkraft og økt produksjon av fornybar energi. Men et samletvannkraftmiljø er nå tydelig på at forslagene fra kraftskatteutvalget ikke vilutløse én eneste kilowattime mer fornybar energi, tvert imot. En rapport somikke svarer på sitt mandat, er ikke et godt nok grunnlag å bygge videre på.

Norge er et av verdens rikesteland, med en unik naturkapital som gir en enorm verdiskaping. Det særegne medNorge er at det ikke er noen få mennesker som har tjent seg styrtrike påkraftproduksjon eller annen bruk av naturressursene. Den norske grunntanken harvært at verdiskaping basert på naturressursene skal komme hele landet til gode.Det er bred politisk enighet om en fordelingspolitikk som sikrer dette, ilikhet målet om at vi skal ha livskraftige lokalsamfunn i hele Norge.

Grunnideene i det norskevannkraftregimet er over hundre år gamle, og har fungert svært bra. Vi kantakke fremsynte politikere gjennom flere generasjoner for at Norge i dag ser utsom det gjør. Vi har ensamfunnskontrakt mellom storsamfunn og lokalsamfunn, som sier at berørte lokalsamfunn skal sitte igjen med sin rettmessige andel av denverdiskaping vannkraftutbyggingen gir.

Vannkraftformuen fordeles mellomkraftverkseierne – der storbykommunene har store eierandeler og tar utmilliardutbytte – og vertskommunene for kraftproduksjonen. Det er dettekonsesjonsordningene handler om. Lovfestede, langsiktige og sikre inntekter tilvertskommunene som vederlag for den naturressursavståelsen som for eksempel entørrlagt elv uten krav til minstevassføring faktisk er. Disse kan ikkekompenseres med en naturressursskatt som omfordeles som en del avinntektssystemet der inntektene til vertskommunene vil være helt avhengig avpolitisk vilje til enhver tid.

Innstillingen frakraftskatteutvalget vil innebære at vertskommunene fratas eksisterenderettigheter og inntekter. Konsesjonsordningeneforeslås avviklet, til tross for at utvalgets mandat bare ber om forslag til«forbedringer» av ordningene. Utvalget mener kommunesektorens inntekterprinsipielt bør komme fra statlige overføringer, og ikke fra lovbestemteegeninntekter. Videre illustreres en måte å kompensere vertskommunenesinntektstap gjennom økt naturressursskatt. Metoden som foreslås vil ifølge KSføre til omfattende omfordelinger mellom kommuner, hvor vertskommunene idistriktene blir de store taperne og de største bykommunene de store vinnerne.

Både i 2016 og i 2017 ga Høyrekonkret uttrykk for sin holdning til gjeldende ordninger med konsesjonskraft ogkonsesjonsavgifter. Under behandlingen av energimeldingen våren 2016 drøftetStortinget ordningene med konsesjonsavgift og – kraft til berørte kommuner. Enenstemmig energi- og miljøkomite slo fast at «..konsesjonsordningenehar stor økonomisk betydning for kommunesektoren. Komiteen viser til atformålet med konsesjonsordningene er å sikre vertskommunene en andel avverdiskapningen som vannkraftutbyggingen gir opphav til, og vertskommunenebidrar gjennom avståelse av naturressurser til denne verdiskapningen.» Høyre,sammen med flertallet, påpekte at «dagens konsesjonsordninger fungereretter intensjonen».

Forslaget om å sette innslagspunktfor grunnrenteskatt ned fra 10 MVa til 1,5 MVa på småkraft begrunnet i at formange småkraftverk holder sin produksjon kunstig nede på 10 MVa for å unngåbeskatning, er et oppsiktsvekkende forslag som ikke tar inn over seg nye politiskeretningsvalg. Høyre i regjering har jo nettopp justert opp innslagspunktet fra5,5 MVa for å stimulere til mer småkraftutbygging. Forslaget vil sette eneffektiv stopper for realisering av de 350 konsesjoner som er gitt. Derfor burdeutvalget heller drøftet alternativer som svarer på mandatet og vist hvordangrensen på10MVa kan utfordres, slik at det lønner seg å produsere mer småkraft.

Kraftskatteutvalgets forslag er idirekte motstrid med målet om bedre rammer for realisering av mer fornybarenergi. Forslagene er verken forenlige med Høyres grunnleggende ideologi nårdet gjelder lokal selvråderett og verdiskaping, eller Høyres uttrykteenergipolitikk.

Kraftbransjen og kraftkommunenetrenger forutsigbarhet for langsiktige investeringer og inntektsgrunnlag.Heller enn å vrake konsesjonsordningene og dramatisk endre rammebetingelsenefor småkraft, bør det arbeides videre med justeringer av blant annetkonsesjonsgrenser og forbedrede skatteløsninger for å sikre rammevilkår somgjør det lønnsomt å drive, ruste opp og bygge ny kapasitet.

La oss i den videre prosessenlytte til kraftkommunene og et samlet vannkraftmiljø som vet at det krevesgjensidig respekt i utbyggingsprosesser, vilje og aksept fra berørtelokalsamfunn og at dette handler om ytelse mot ytelse.

———————————————————————-

Elin Agdestein,stortingsrepresentant Nord-Trøndelag (H)

Ove Trellevik,stortingsrepresentant Hordaland (H)

Ingjerd Schou,stortingsrepresentant Østfold, (H)

Jonny Finstad,stortingsrepresentant Nordland (H)

Solveig Sundbø Abrahamsen,stortingsrepresentant Telemark (H)

Tage Pettersen,stortingsrepresentant Østfold (H)

Marianne Synnes Emblemsvåg,stortingsrepresentant Møre og Romsdal (H)

Kent Gudmundsen,stortingsrepresentant Troms (H)