Regjeringens lakseskatt dramatiske – konsekvenser også for Trøndelag 

Trøndelag Høyre er svært bekymret for de langsiktige konsekvensene for bosetting og verdiskaping som følge av regjeringens ugjennomtenkte skatteforslag. Regjeringen kunne ikke truffet distrikts- og kyst-Norge hardere enn med sitt forslag. En mulig tredobling av skatten over natta betyr mindre investeringsvilje og færre nye jobber i Trøndelag. Trøndelag vil være en av de regionene som vil bli hardest rammet av denne skattebomben mot Norges nest største eksportnæring.

Høyres redaksjon Sist oppdatert: 1. desember 2022 Ca. 5 minutter lesetid

Skattebombe

Regjeringen har detonert en skattebombe for kysten av Norge. Nå skal lønnsomme næringer skattes hardt og tilfeldig, for at offentlig forbruk skal vernes og muligens økes. Innføring av grunnrenteskatt på havbruk mener næringen selv vil slukke lysene langs kysten. Skatten vil være et håndbrekk for nødvendige investeringer. Nå bygger man ned konkurransekraften til norsk næringsliv i en tid der vi skulle gjort det motsatte. Ingen av konkurrentene i utlandet har en slik skatt. Næringen mener det er en gavepakke til disse landene som nå kan overta ledertrøyen innen havbruk. Norge har sterke innovasjonsmiljøer innen havbruk. Uten aktører med evne til å utvikle og investere i næringen blir konsekvensene store og uoversiktlige. På ILaks beskriver Jan Rune Haukvik utfordringen svært presist: «Men de som aller først vil merke dette, er en stor og betydelig leverandørkjede til oppdrettsnæringen. Der snøres pengesekken igjen først. All utvikling og innovasjon i næringen gjennom årene, har skjedd i tospann med en stor og viktig leverandørkjede. Lusebehandling, ensilering, sikrere merder, foring, brønnbåtteknologi og mye annet er drevet frem av leverandører på premisser fra oppdrettsnæringen. Veldig mange selskaper har oppstått som følge av denne utviklingen, som til syvende og sist er finansiert av oppdrett. Det er dette segmentet som først vil merke konsekvensene av regjeringens politikk. Her finner de titusenvis av oss «vanlige folk». Når insentivene til å vokse reduseres eller fjernes, er det leverandørkjeden som vil merke det, ikke «laksebaronene».»

Denne skatteøkningen kan føre til at de internasjonale oppdrettsaktørene velger å investere og vokse i utlandet. Det er Norge ikke tjent med.

Historikk

Forslaget som nå foreligger, er langt på veg er en blåkopi av innstillingen fra det såkalte havbruksskatteutvalget som et samstemt norsk næringsliv advarte på det sterkeste mot for tre år siden. Bakgrunnen for det var at forslaget ville ha store og negative konsekvenser for hele det økonomiske og industrielle økosystemet på norskekysten. Daværende regjering, og et bredt flertall på Stortinget ble enige om å skrinlegge dette forslaget. I stedet ble det flertall for – i dialog med partene i arbeidslivet – enighet om annen modell for å skattlegge den såkalte «grunnrenten» i havbruket. Dette var en modell på et mye lavere nivå og en helt annen innretning enn det regjeringen nå foreslår. Den valgte modell og nivå har fungert på en god måte for både stat, næring og for kommunene. Det skattemessige «merbidraget» fra havbruksnæringen har i sum gitt flere milliarder kroner de siste årene i vederlag for nye konsesjoner ved auksjon og den nye produksjonsavgiften. Gjennom havbruksfondet har havbrukskommunene fått sin andel av disse inntektene for sin tilrettelegging for næringen.

Nei til grunnrenteskatt på havbruk

Trøndelag Høyre sier nei til innføring av grunnrenteskatt på havbruk uten at det blir vurdert som et element av regulering / endring av det norske skattesystemet. En vurdering av en eventuell grunnrenteskatt må sees i en større sammenheng der næringslivets skattebyrde samlet sett belyses.

Det første regjeringen må signalisere er at forslaget utsettes med minimum ett år. Deretter krever Trøndelag Høyre at det gjennomføres en prosess hvor næringen selv, også leverandørindustrien involveres og høres. Det er vanskelig å forstå at staten på en bedre måte enn næringslivet selv skal forvalte utvikling og innovasjonskapital som er trukket inn fra det samme næringslivet.

Blir det innført en stor skatteøkning krever Trøndelag Høyre at innretningen blir slik at lokalt eierskap ivaretas best mulig. Det betyr blant annet at slike økte skatter ikke innføres uten innretninger som sikrer at «oppdrettskommunene» får sin rettmessige andel av disse. Styret i Trøndelag Høyre vil sterkt henstille til Høyres stortingsgruppe om å ta utgangspunkt i eventuelle forhandlinger med regjeringspartiene om en ny samlende løsning med utgangspunkt i den brede konsensus som ble oppnådd i 2020 og hvor regjeringen nå har sviktet. Det må forutsettes at et slikt bredt forlik må ha en langsiktig horisont, og med en helt annen innretning og nivå enn det som nå er foreslått. I slike forhandlinger mener Trøndelag Høyre at det er naturlig med noen klare føringer for partiets utgangspunkt.

Trøndelag Høyre krever:

  • at innføring av grunnrenteskatt på havbruk blir vurdert som et element av regulering / endring av det norske skattesystemet
  • forslaget utsettes minst ett år for å sikre nødvendig medvirkning
  • eventuell økning i skattetrykket på næringen skal innrettes slik at investeringer, spesielt de med klima og / eller miljømessig gevinst samt innen foredling muliggjøres
  • økt skatt skal gi mer til vertskommunene der næringen er lokalisert
  • før innføring av mer skatt skal konsekvensene for ansatte og lokalt eierskap vurderes
  • Utvikling- og investeringskapital skal forvaltes av næringen og ikke av staten
  • Høyres stortingsprogram er førende for partiets ståsted i forhandlingene som skal gjennomføres

Vedtatt av Trøndelag Høyres fylkesstyre 27.11.2022