Retten til å forsvare seg

Historien har lært oss at freden ikke kan tas for gitt, men må forsvares med fasthet. Jeg synes vår utmerkede generalsekretær i NATO har hatt gode refleksjoner om akkurat det i Aftenposten nylig, på hundreårsjubileet for den første verdenskrig. En krig utløst av alenegang, stormannsvanvidd, mistenksomhet og angst som vi har bygget institusjoner, som NATO, for aldri å oppleve igjen.

Trident Juncture er en forsvarsøvelse, ikke en angrepsøvelse. Det må være enhver stats rett å forsvare seg selv. Vi har erfaring med «det brukne geværs politikk», og den er ikke oppløftende. En livsbetingelse for en småstat som Norge er sikkerhetsgarantier fra våre allierte, og fasthet omkring den internasjonale rettsorden som er utviklet, kjent som folkeretten. Norge sine forbindelser til den angloamerikanske verden har ikke bare vært avgjørende for våre sikkerhetsgarantier i nyere tid, men historisk sett også for utviklingen av vårt demokrati og vår rettsstat med Magna Carta, Westminster-parlamentarismen og den amerikanske uavhengighetserklæringen – «we, the people».

Det som er enda verre enn svakhet i sikkerhetspolitikken, er uforutsigbarhet. En småstat som Norge må, i visshet om at vi behøver sikkerhetsgarantiene, stille de ressursene vi tross alt har, til rådighet. Det være seg gode forhold for å gjennomføre en felles øvelse. Øvelsen er helt i tråd med en stortingsmelding fra 2006 – fra den rødgrønne regjeringen som SV selv satt i – som tar til orde for utstrakt øving med våre NATO-allierte.

Trident Juncture er forutsigbar og gir innsyn for observatører fra en rekke land, deriblant Russland. Trøndelag er en viktig militærstrategisk region og et godt vertskap for forsvarsaktiviteten og våre allierte. Flere trønderske byer har lange tradisjoner som garnisonsbyer. Det er en arv vi er stolte av, og ønsker å hegne om, også i en ny tid.