Tar grep for å få flere inn i jobb

Omtrent 4300 barn i Trøndelag bor i familier med lav inntekt. Denne fattigdommen vil øke i årene som kommer hvis vi ikke tar grep. Over 1600 under 30 år mottar uføretrygd bare i Trøndelag. Dette utgjør 2 % av befolkningen. Andelen unge som sliter psykisk eller blir ufør i ung alder er for høy. Tallene bekymrer.

• Det bekymrer meg at mange vokser opp i fattigdom. En av årsakene til det er at en eller begge forsørgere står utenfor arbeidslivet. At mange blir stående utenfor jobb setter samfunnet vi er så glade i på prøve. Det er heller ikke bærekraftig, verken for den enkelte eller for samfunnet i sin helhet, at andelen unge uføre er så høy. I regjering har vi sørget for at ledigheten går ned, det gis mer for å styrke folk sin kompetanse og vi varsler et integreringsløft. Likevel har vi ikke kommet langt nok. Vi trenger innspill fra dere til hva vi skal gjøre videre, åpnet Mari Holm Lønseth.

Hun viste til fire spørsmål som hun utfordret på:

1. Har vi gode nok systemer for å kvalifisere flere folk for jobb?
2. Hvordan kan vi få bedre oversikt over de som står utenfor jobb slik at vi vet hvem vi må invitere inn i arbeidslivet?
3. Legger støtteordningene godt til rette for at de som står utenfor kan komme inn?
4. Helt konkret: Har dere tt tiltak dere mener at vi bør gjennomføre for å få flere ut i jobb?

Alle møtedeltagerne hadde mye på hjertet under et lunsjmøte arrangert av Lønseth og Trøndelag Høyre på solsiden i Trondheim.

Christian Beccer-Brandvold, fra NAV Værnes, var opptatt av det tette samarbeidet med næringslivet, og at det må lønne seg for bedriften å være med på dugnaden. Han mente NAV måtte få tilstrekkelige ressurser for å få den store arbeidskraftsressursen som unge uføre er, ut i arbeid.

Kristine Svendsen som er spesialrådgiver LO trakk frem at de seriøse bedriftene tar samfunnsansvar, og at det organiserte arbeidslivet er avgjørende for at flere skal komme seg inn i arbeidslivet. Bedre språkopplæring var også én av de tingene som ble trukket frem fra LO, sammen med mer opplæring om yrkesliv til nyankomne.

Anna Ceselie Brustad Moe, fra NHO Trøndelag pekte på at alle, ikke bare de store bedriftene, må inviteres med på inkluderingsdugnaden og at det offentlige må ta mer ansvar. [NAVN] fra Ringer i vannet viste også til de gode resultatene fra Ringer i vannet.

Scandic Hell er en bedrift som tar imot en del arbeidskraft fra NAV og arbeidsmarkedsbedrifter og får folk tilbake i jobb. Arild Wollan, som er hotelldirektør, nevnte blant annet at det var helt avgjørende å jobbe med grunnleggende språkferdigheter hvis de skal kunne delta i inkluderingsdugnaden. Han foreslo en én-til-én mentorordning hvor den nyankomne får følge av noen som kan norsk.

Roar Vikvang som tidligere har vært sjef i NAV Værnes og som nå er sjef i attføringsbedriften Fide, mente at det burde satses enda mer på tidlig innsats. Det må tidlig oppdages hva problemene er, tidlig avklares hva som skal til for å hjelpe inn i arbeid og tidlig gjennomføres tiltak. Han pekte også på at det offentlige må ta mer ansvar ved å ansette i traineestillinger.