Utvikler digitalt fangearkiv
Regjeringspartiene på Stortinget bevilger 1,7 mill kr i revidert nasjonalbudsjett til Falstadsenteret og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter til samarbeidsprosjektet Norsk digitalt fangearkiv
Om lag 44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig. I anledning 75-årsmarkeringen for frigjøringen vil Falstadsenteret og ARKIVET, to av de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene, lansere Norsk digitalt fangearkiv, en digital database med oversikt over alle nordmenn i fangenskap under andre verdenskrig. På hjemmesiden til Norsk digitalt fangearkiv vil besøkende kunne søke på navn, stedsnavn og fangeleirer, og gi uvurderlig informasjon om alle norske menn og kvinner som satt i fangenskap under 2. verdenskrig.
«Jeg er veldig glad for at vi har fått den statlige finansieringen av dette viktige prosjektet på plass. Det vil bli et digitalt monument over alle nordmenn som satt i fangenskap under andre verdenskrig. Nå kan det digitale Fangearkivet være klart til 75-årsmarkeringen av frigjøringsjubileet i mai neste år», sier Elin Agdestein, stortingsrepresentant for Trøndelag og medlem i Finanskomiteen. «De nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene Falstad og ARKIVET har en svært viktig rolle i å forvalte en sentral del av krigshistorien for ettertiden. Ikke minst gjør de et fantastisk arbeid med å formidle historien til nye generasjoner. Etterhvert som tidsvitnene forsvinner, er dette oppdraget viktigere enn noen gang», sier Agdestein
«Denne bevilgningen gjør at arbeidet med å gjøre historien til de nordmenn som satt i fangenskap under andre verdenskrig tilgjengelig på nettet, nå for alvor kan starte opp. På samme måte som Krigsseilerregisteret, vil dette digitale minnesmerket hedre deres liv som satt i fangenskap og skape en forståelse for hvordan fangenskapet påvirket deres liv og historie», sier Norunn Tveiten Benestad, stortingsrepresentant fra Høyre og styreleder for ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. «At ARKIVET og Falstadsenteret kan forene både kompetanse og kapasitet i dette prosjektet, vil føre til viktig kunnskapsutvikling i begge organisasjonene», sier Tveiten Benestad.
«Vi er stolte over at regjeringen gjennom sin bevilgning støtter arbeidet med å bevare og synliggjøre historien til alle norske menn og kvinner som satt i fangenskap under 2. verdenskrig», sier Christian Wee, direktør Falstadsenteret og Audun Myhre, direktør ARKIVET. «Etter hvert som tidsvitnene forsvinner blir det enda viktigere at deres historier blir tilgjengelige digitalt, slik at etterkommere og historieinteresserte enkelt kan finne informasjon om fangene. Prosjektet har blitt utviklet over tid, og vi har sammen hatt en ambisjon om å lansere Norsk digitalt fangearkiv til frigjøringsjubileet. Med regjeringspartienes bevilgning er dette nå mulig.»
I Norsk digitalt fangearkiv vil besøkende kunne søke på navn på fanger, få oversikt over hvilke fangeleirer de satt i og utfyllende informasjon som tidspunkt for arrestasjon og løslatelse, samt tilgang til primærkilder. I tillegg kan man ved søk på de ulike fangeleirene få oversikt over alle registrerte fanger i de enkelte leirene. For mange vil også muligheten til å søke på sin by/bygd være spennende, for å få oversikt over alle arresterte fra sitt hjemsted. Det blir også mulig å knytte kilder til personer og leirer, for eksempel fangekort, personlige dokument, minner og intervju om fangeoppholdene.
Om prosjektet:
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har siden 2015 utviklet og videreutviklet Krigsseilerregisteret. Stiftelsen Falstadsenteret har siden 2009 hatt ansvaret for et digitalt register over utenlandske krigsgraver i Norge. Gjennom arbeidet med disse prosjektene har de to institusjonene etablert kompetanse på personhistoriske databaser som nå skal gjenbrukes i oppbygging av en kunnskapsbase om menn og kvinner som satt i fangenskap under andre verdenskrig. «Norsk digitalt fangearkiv» er et samarbeidsprosjekt mellom ARKIVET og Falstadsenteret, og inngår i sentrenes forpliktelse til å forvalte og utvikle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie gjennom dokumentasjon, forskning og formidling. Arbeidet vil i første fase basere seg på boka Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (red. Kristian Ottosen, 1995/2004).
Norsk digitalt fangearkiv skal:
- Være en online database over personer som ble holdt i fangenskap under andre verdenskrig. Denne vil i første fase omfatte nordmenn i fangenskap i Norge og utlandet, og i andre omgang også utenlandske borgere i fangenskap i Norge
- Gi opplysninger om personer som ble holdt i fangenskap under andre verdenskrig er tilgjengelige og oppdaterte, og på den måten gi hver og en av disse personene verdighet
- Tilgjengeliggjøre ytterligere dokumentasjon fra gjenlevende, etterkommere og andre som kan kvalitetssikre og komplettere opplysningene i registeret
- Utvikle og formidle ny kunnskap om norsk og transnasjonal fangehistorie
Om Stiftelsen Falstadsenteret:
SS Strafgefangenenlager Falstad var en av de største fangeleirene i Norge under 2. verdenskrig. Omtrent 4200 fanger fra 15 ulike land satt på Falstad, og mer enn 200 mennesker ble henrettet i retterstedet Falstadskogen, som ligger 1 km fra selve hovedleiren.
Falstadsenteret er i dag et av de syv nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene, og underviser barn og unge om menneskerettigheter og demokrati med utgangspunkt i fangehistorie fra 2. verdenskrig.
Om ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter:
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til i bygningen som var Gestapos hovedkvarter for Sørlandet under andre verdenskrig. ARKIVET jobber med forskning, dokumentasjon og formidling knyttet til i krigshistorien og utvikling av et samfunn basert på demokratiske grunnverdier.
Hvert år møter ca 8000 skoleelever ARKIVET gjennom ulike undervisningsopplegg hvor det overordnede fokus er et samfunn med større rom for menneskeverd.