Debattnotat skrevet til fylkesårsmøte i Trøndelag Høyre 2024, av programkomiteen Trøndelag Høyre ved
Geir Jostein Ørsjødal, Knut Snorre Sandnes og Henrik Devik
Siden Russland gikk til krig mot Ukraina er synet på forsvar og beredskap i ferd med å endre seg radikalt, men om endringer skjer raskt nok er et åpent spørsmål. Skulle krigen i Ukraina vedvare over tid og Russland vinne mener mange at Putin ikke vil stoppe der.
Russland har bevist at de ønsker krig, og så lenge de tror de kan vinne vil de fortsette. Om det ikke er fakta er det iallfall et reelt scenario. Siden andre verdenskrig har den vestlige kulturen og demokratier sett på krig og konflikter som mer eller mindre irrasjonelle tanker, noe som har ført til at bevilgninger til forsvar i mange land er sterkt redusert. Tyskland har etter WW2 tatt et oppgjør med sitt totalitære styre under Hitler, men Russland har aldri gjort den øvelsen og heller beveger seg i motsatt retning under Putin.
Tema til diskusjon
Verneplikt, skal vi øke andelen som gjennomfører førstegangstjeneste fra dagens 15% til minimum 50% eller kanskje 80%?
Skal jenter inn på lik linje med gutta?
Skal vi ha som mål innen 4 år å være på samme nivå med Finland når det kommer til personell i aktiv militærtjeneste? Finland har 24000 i aktiv tjeneste, Norge har 20 000 aktivt personell). Finland har 280000 aktiv personell i mobiliserbar kapasitet og 900000 i reserve.
Betydelig økning av produksjon av ammunisjon og granater. Basert på åpne kilder anslår Nammo at NATO vil trenge 430 000 granater daglig dersom vi får en fullskala krig i Europa, eller 13 millioner granater på 30 dager. Nammo har en betydelig kapasitet for produksjon av ammunisjon, men er ikke i nærheten av å kunne fylle behovet. Regjeringen har vært tilbakeholden med å gi NAMMO de ressursene de trenger, her forventes en betydelig endring og mer ressurser.
En dobling av forsvarsbudsjettet vil medføre tøffe prioriteringer, men mulig nødvendig. Sammen med våre venner i Sverige og Finland burde det være mulig å få opp et forsvar som står seg i konflikt.
Spørsmålet er hvor vi kan hente pengene fra, hvilke velferdsgoder vi kan gi avkall på for å prioritere forsvaret mer.
Beredskap til diskusjon
Samferdselsprosjekter som er grenseoverskridende, må prioriteres. De viktigste ferdselsårene over grensa til Sverige må snarest utbedres, ikke bare Stjørdal-Sundsval men også RV72 til E14 og FV 755 ut til hovedkampflybasen.
Flaskehalser ved samtlige grenseveier utbedres.
Stopp eller begrense elektrifisering av oljeplattformer og andre kostbare klimatiltak en periode, ressursene må gå til forsvar og beredskap.
Matproduksjon i egen regi og matlager er plutselig blitt mer aktuelt, hvem har ansvaret?
Hva med sivilforsvaret. Status i dag er at det ikke er penger til øving og innkjøp av nødvendig materiell. I en tid med både flere naturkatastrofer og uroligheter, forventes det innsats?