Med skråblikk på VKS
Vår nye kommunestyrerepresentant Yngve Haugstvedt deler sine betraktinger om kommunestyret i Vestby (VKS).
Mandag 1. mars hadde jeg den ære å bli medlem av kommunestyret i Vestby. Opprykk fra varamannsplass på grunn av flytting, var årsaken. Personlig gleder jeg meg til oppgaven, og håper at jeg, på samme måte som resten av kommunestyret, kan og vil gjøre en best mulig jobb for den flotte kommunen vår. Dessuten, og det var på tide, kommer det nå også en representant som bor på Hvitsten.
Jeg er ikke ny i politikken. Vestby er den fjerde kommunen der jeg går inn som representant i kommunestyret. Dessuten har jeg vært i formannskap, hatt ulike lederroller av utvalg, og vært medlem og leder av helse- og sosialstyret i Hordaland fylkesting. Jeg har også erfaring fra «rådmannsrollen» i flere store folkevalgtstyrte organer.
Som varamedlem har jeg hatt gleden av 4 ganger å møte i VKS. Dessuten har jeg før pandemien sittet på tilhørerbenken. Dette var spennende, og det gav meg visse refleksjoner sett i forhold til tidligere erfaringer.
Den største forskjellen mellom VKS og de tre tidligere kommunestyrene jeg har vært med i, er at arbeidet der (og dessverre kan jeg ikke skrive her) var mye mer preget av å være et «politisk verksted». Da blir resultatet som hovedregel gode vedtak, til fordel for innbyggerne, og ikke et trofe for en spesiell gruppering som fikk sitt forslag vedtatt. Jeg tror VKS hadde tjent på sammen å reflektere på hvordan et kommunestyre kan og bør fungere. For meg gav det respekt og tillit til mine medpolitikere, også i andre partier.
De fleste kommunestyrer har et «valgteknisk» samarbeid ved konstitueringen i starten av en periode. Men jeg har aldri opplevd at dette skal være en fastlåst posisjon som ufortrødent skal regjere, og hvor enkeltpartier, til tross for egne programmer, alltid er bundet til flertallskonstellasjonen. Vanskeligst må det være for de minste partigrupperingene. Når rett skal være rett, har likevel budsjettet ofte blitt bestemt av den samme flertallskonstellasjonen som ved konstitueringen, selv om det også der har vært søkt etter bredest mulige løsninger. Politisk arbeid må aldri telles i seire, men i gode vedtak.
Ordfører og rådmann er to viktige personer som har nøkkelroller for at det politiske arbeidet skal fungere godt, og gi best mulige resultater.
En ordfører har jeg alltid hatt respekt for og samarbeidet godt med, enten de var fra eget parti eller fra et annet parti. Ordføreren er et naturlig samlingspunkt for det politiske arbeidet. For alle oss som er medlemmer av kommunestyret, uavhengig av partigruppering, er han lederen. Ordføreren er kontaktpunktet mot rådmannen og med det administrasjonen, en døråpner og mulig veileder. Den rollen krever forståelse. Ordførerens aktive politiske rolle har i de kommunene jeg tidligere har vært, til dels blitt tonet ned. Ordføreren har vært, og for oss «menige» blitt oppfattet å være «alles mann». Ordføreren har bare en sjelden gang tatt ordet i kommunestyret. Og ordføreren har alltid vært flink til å gi kun positive, konstruktive og velmente kommentarer til innlegg og annet. Det gir positive reaksjoner og fellesskap i det politiske arbeidet.
I VKS har jeg undret meg spesielt over en ting. Ordførerens rolle er i utgangspunktet å være møteleder, og med det styre den politiske debatten. Hvis ordfører ønsker å ta ordet til debatten, eller hvis ordføreren vil ha en replikk, så har jeg alltid opplevd at varaordfører trer inn som «ordfører» frem til neste sak introduseres. Hvis det er reist et rent spørsmål eller en interpellasjon (som jeg har vært vant til at det skilles mellom), er det ordfører som introduserer dette. Så er det varaordfører som gir ordføreren ordet. Ordføreren har svart hvis det gjelder politikk, men hvis det er et spørsmål, har ordføreren noen ganger selv valgt å svare, og hvis det har vært noe av mer administrativ art, har han bedt rådmannen om å avgi svar, og da har rådmannen eventuelt gitt ordet videre til noen i sin stab. Varaordfører har også da avsluttet saken før ordføreren tar over når det er en ny sak. En slik ordning gir i alle fall meg mer trygghet og rolleavklaring. Men her ser det ut som at jeg må venne meg til en annen rutine, som altså avviker fra mange andre kommuner.
Rådmannen har også en viktig funksjon. Han skal være politisk nøytral. Det er en rådmanns første bud. Rådmannen skal ivareta en lederrolle over for sin administrasjon, og samtidig ha en helt annen funksjon både over for ordfører og øvrige medlemmer av kommunestyret. Det er helt essensielt at alle føler seg like godt ivaretatt og betjent. Derfor må en rådmann være ytterst forsiktig med å kommentere og karakterisere utspill fra politikere, eller f.eks. på annen måte gå inn i «det politiske arbeidet», etter at administrasjonen har sagt sitt. Profesjonalitet i alle ledd og henseender er essensielt.
Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet i VKS. Jeg har min politiske forankring. Jeg har mitt lokalmiljø, og jeg vil nok komme med flere skråblikk eller meninger på det som skjer i VKS. Jeg vil være spesielt opptatt av å gi ulike medmennesker en stemme. Jeg vil være en blå-grønn stemme med et innsmett av gulfarge fra tidligere tider. Jeg er opptatt av at alle vil bli hørt og ivaretatt uavhengig av bakgrunn og om de er enig i det jeg selv står for. I det å ha respekt for andre, håper jeg at jeg vil være et godt forbilde.
