Hele Akershus må med i kollektivløftet

Østlandet er Norges mest befolkningstette region, og veksten fram mot 2050 vil i stor grad komme i Akershus. Skal vi lykkes med å møte fremtidens transportutfordringer, må vi tenkte nytt og stort for kollektivtilbudet. Det handler om kapasiteten gjennom Oslo, jernbanen som ryggraden i transportsystemet, et bedre samspill mellom tog og buss, og om hvordan hele kollektivsystemet skal utvikles for å møte behovene i 2050.

Av Trine-Lise Østlund Blime, gruppeleder for Høyre i Akershus og Jan-Henrik Palnes, vara til fylkestinget for Høyre

Viktige akser
Mye av oppmerksomheten rettes mot Oslo-navet, men fungerer ikke kapasiteten gjennom Oslo, får heller ikke resten av regionen full effekt av et bedre togtilbud. Men nettopp derfor må vi også klare å løfte blikket utover de mest sentrale områdene. Akershus er ikke bare fylket rundt Oslo. Akershus er også fylket mellom Oslo og resten av Østlandet.

Vi har viktige akser gjennom hele fylket: Nordover gjennom Nittedal inn i Hadeland, i tillegg til nordover mot Lillestrøm og Gardermoen; østover mot Årnes; vestover mot Drammen og sørover mot Østfold.

Dette er ikke periferi i transportsystemet. Det er overgangssoner mellom Oslo og resten av Østlandet. Mange av reisene inn mot Oslo har sitt utgangspunkt nettopp her. Mange av bilreisene vi ønsker å redusere, starter også her.

Derfor må randkommunene ses som en del av løsningen, ikke bare som en del av problemet.

Reelt alternativ
Skal flere velge kollektivtransport, er det ikke nok å satse på tog og buss alene. Vi må også legge til rette for at kollektivtrafikken blir et reelt alternativ i hverdagen. Derfor fremmet Høyre sammen med Frp, Venstre, Sp, PP, INP og KrF et forslag på fylkestinget om å tilrettelegge for kollektivreiser ved å utvikle nok innfartsparkering der det er mulig, slik at flere enklere kan reise kollektivt.

For mange i randkommunene starter ikke kollektivreisen på perrongen. Den starter hjemme. Da må første del av reisen også fungere. Noen kan gå, sykle eller ta bussen til stasjonen. Men for mange er bilen nødvendig for å komme seg til toget. Da er innfartsparkering en forutsetning for å bruke kollektivsystemet.

Riktig ambisjon
Nullvekstmålet handler om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det er en riktig ambisjon. Men ambisjonen blir ikke realistisk dersom vi bare planlegger for dem som allerede bor tett på de største knutepunktene. Den må også fylles med virkemidler som fungerer i hverdagen for folk i hele Akershus.

Det betyr bedre togtilbud, sterkere knutepunkter, bussmating der det virker, innfartsparkering der det er hensiktsmessig, og nok kapasitet gjennom Oslo.

Det betyr også at vi må se transport, arealbruk, næring og arbeidsplasser i sammenheng. Hvis stadig flere må pendle lenger inn mot de samme pressområdene, øker belastningen på både vei og kollektivsystem. Flere lokale arbeidsplasser og bedre regionale forbindelser kan bidra til mindre unødvendig transport og et mer balansert Akershus.

Nullvekstmålet er en viktig retning. Men dersom det skal være mer enn en god ambisjon, må hele reisekjeden fungere. Også for dem som bor litt lenger unna Oslo.