Hvordan håndterer vi demensomsorgen i årene som kommer?
I 2050 antas det at nesten 240.000 av oss vil ha en demenssykdom – hvordan skal vi håndtere det?
Det å få en demenssykdom kan være vanskelig. Mange, både den som har fått diagnosen og de som står syke aller nærmest forteller om fortvilelse, frykt og usikkerhet for fremtiden.
Sykdommen fører over tid til endringer i hukommelse, språk og evnen til å orientere seg og noen ganger også endringer i personligheten. Det antas at over 100.000 i Norge lever med demens i dag, men etter hvert som vi lever lengre og blir flere eldre, vil også flere få en demenssykdom i årene som kommer.
Det betyr også at det blir viktigere enn noen gang at vi legger til rette for gode og forutsigbare tilbud, både for hjemmeboende og de som etter hvert trenger et mer tilrettelagt botilbud eller en plass på et sykehjem, men også for pårørende.
Det er fremdeles for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom. Det gjør at mange kommer sent i kontakt med helse- og omsorgstjenestene for å få informasjon og tilrettelagt hjelp. Da Høyre la fram «Demensplan 2015», var Norge et av de første landene i verden som la fram en egen plan for tjeneste- og hjelpetilbudet til mennesker med demens.
Etter det har mye skjedd: Det er gjort et stort arbeid politisk for å sørge for at kommunene er bedre rustet til å ivareta dem som får en demenssykdom, men vi har også fått mer åpenhet i samfunnet. «Demenskoret», som vant publikumsprisen under årets Gullruten, et godt eksempel på dette.
Vi tror ikke vi skal undervurdere hvor viktig det er med åpenhet rundt sykdommen. Både for å bygge ned tabu og fordommer, og for å sørge for at flere oppsøker hjelp når de mistenker at de selv eller noen som står dem nær trenger det.
Nå går Høyre i Akershus til valg på å legge til rette for et eget tilbud til yngre mennesker med demens. Det er mye vi kan vedta av planer på Stortinget, men det er til syvende og sist kommunen som skal sørge for et godt tilbud der vi bor. Det ansvaret tar Høyre i hele Akershus på alvor!
I Høyres forslag til statsbudsjett la vi inn penger til trygghetsboliger, fordi vi vet at flere ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. For å sørge for at flere kan bo trygt hjemme lenger må vi både sørge for nye boformer- og fellesskap, og vi må bruke mer velferdsteknologi. Når vi vet at antallet mennesker med demenssykdom dobles i årene som kommer, blir det desto viktigere å sørge for at tilbudet blir bedre. Høyre har foreslått å utrede og innføre et eget pakkeforløp for demenssykdom, som skal sikre et mer helhetlig og forutsigbart tilbud. Et pakkeforløp kan bidra til raskere diagnostisering og behandling, men også sikre at det ikke blir unødvendig ventetid og forhindre at pasienter og pårørende blir kasteballer i systemet.
I kommunen kan både hukommelsesteam som kan bidra til bedre hjelp og oppfølging, demensskole som i en tidlig fase gir opplæring i hvordan hverdagen kan mestres på en best mulig måte, eller avlastningstilbud for pårørende være gode eksempler på lavterskeltilbud som er lett tilgjengelige.
Høyre er tydelige på at alle kommunene i Akershus skal være inkluderende kommuner der pasientene skal oppleve verdighet, frihet og trygghet gjennom gode tjenester. Pårørende må bli sett og hørt, vi må ha boliger som er tilrettelagt, og vi må ha aktive og meningsfulle dager for alle innbyggere. Akershus-kommunene må bli mer demensvennlig, både for de som blir berørt av sykdommen, og for pårørende.
