Hvorfor finne opp hjulet på nytt?
Fastlegeordningen er grunnmuren for en velfungerende helsetjeneste. Over tid har arbeidsbelastningen på fastlegene økt. I store deler av landet er det nå vanskelig å rekruttere leger, og flere enn før slutter. Det var på høy tid at vi fikk på plass en handlingsplan for fastlegeordningen i 2020. En forpliktende plan med løsninger regjeringen ser ut til å distansere seg fra, skriver leder av Stortingets helse- og omsorgskomité og stortingsrepresentant for Akershus Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen.
Fastlegen er den nærmeste helsehjelpen hver enkelt av oss har, og helt avgjørende for god samhandling når vi trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten. Derfor er det alvorlig når hundretusener av innbyggere står uten fastlege.
Mye har endret seg på de nesten 20 årene siden fastlegeordningen ble etablert. Det var på overtid at ordningen ble evaluert i 2019 og at det kom på plass en handlingsplan i 2020. Det var enighet om at noe måtte forandres, for å bevare en ordning som har vist seg å være en bærebjelke i norsk helsetjeneste. Legeforeningen, KS og staten forpliktet seg til mange gode løsninger gjennom planen.
Økte midler er viktig, men løser ikke utfordringene
I stedet for å forbedre og forsterke handlingsplanen, ser det ut til at regjeringen heller vil finne opp hele hjulet på nytt. Uklare signaler om omfattende endringer og nye utredninger av tidligere utredede spørsmål, har skapt stor usikkerhet for fastlegene og kan ha bidratt til at enda flere har sluttet. Antallet innbyggere uten fastlege har i hvert fall økt kraftig det siste året.
Mer midler til ordningen er og har vært viktig, men det er åpenbart at rekrutteringsutfordringene ikke kan løses bare med økte midler. Det som diskuteres som løsninger nå, sammenfaller med tiltakene i den eksisterende handlingsplanen. Legenes arbeidsbelastning må ned, de må avlastes for oppgaver og risikoen forbundet med fastlegedrift må reduseres.
Det er behov for trygge og spennende fagmiljøer, mer teamarbeid og nye måter å organisere legevaktsarbeidet på. Nærings-drift skal fortsatt være hovedregelen i ordningen, men det må selvfølgelig være rom for kommunalt ansatte fastleger der dette er viktig og riktig for å sikre innbyggerne god legedekning.
Unødvendig å utrede nylig avklarte problemstillinger
Arbeiderpartiet gikk ikke til valg i 2021 på å løse fastlegekrisen med nye utredninger og nye tiltak. De lovet bare betydelig mer penger til ordningen enn Solberg-regjeringen. Løfter de på ingen måte innfridde det første året ved makten. I stedet startet de med nye utredninger og utvalg. Høyre er på ingen måte negative til ny kunnskap, men vi er usikre på om det er klokt og nødvendig å gå helt nye runder på nylig avklarte problemstillinger.
ærlig er vi skeptiske til at regjeringen ikke lenger setter et knekkpunkt ved fastlegens første 1000 innbyggere på listen. Legene ønsket kortere lister, da var høyere sats for de første 1000 et viktig insentiv for nettopp det. Vi mener det er for tidlig å si at ikke dette har virket etter hensikten.
Den største omleggingen regjeringen gjør er å gå vekk fra likt tilskudd pr. innbygger til et risikojustert basistilskudd. Det har ikke falt i særlig god jord. Leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin uttalte «jeg støtter ikke forslaget» da statsbudsjettet ble lagt frem. Hun mener det vil bli en umulig oppgave å definere hva som er «tyngre» pasientlister, og dermed hvilke fastleger som skal ha rett til mer basistilskudd fra 1. mai i år.
Særlig behov for trygge rammebetingelser
Høyre mener det er risiko forbundet med så store, inngripende endringer og særlig når kunnskapsgrunnlaget for en slik omlegging synes å være begrenset. Verken Helsedirektoratets råd eller ekspertutvalgets anbefalinger på endringen foreligger. Det er uforutsigbart, når endringen gjelder allerede fra 1. mai. Vi mener en eventuell ny omlegging må basere seg på et tett samarbeid mellom partene og at det må foreligge et trygt, faglig grunnlag. At regjeringspartiene ikke ser ut til å være enige om dette, gjør saken pikant.
Senterpartiets landsstyre uttalte 25. 10.22, etter at statsbudsjettet var fremlagt, at forslaget om å endre grunnfinansieringen av innbyggertilskuddet må frafalles. Det er alvorlig at regjeringspartiene sender så sprikende signaler om en så avgjørende endring. I krevende tider for fastlegeordningen er trygghet for rammebetingelsene særlig viktig.
Senterpartiets landsstyre var også rykende uenig med sin egen regjering i å kutte 31 planlagte LIS-stillinger i statsbudsjettet for 2023. En utrolig avgjørelse all den tid vi er enige om at vi trenger at flere leger får fullført sitt spesialiseringsløp. Heller ikke her fikk Senterpartiet gjennomslag.
I Høyre erkjenner vi vårt ansvar for fastlegeordningen i vår regjeringstid. Vi mener handlingsplanen var et viktig verktøy. Den er ikke perfekt, men vi mener den nye regjeringen hadde godt grunnlag gjennom Helsedirektoratets jevnlige evaluering til å bygge videre på den i sitt arbeid. Vi håper uroen og usikkerheten for fastlegene nå snart tar slutt, at partene igjen møtes i konstruktivt samarbeid om løsningene fremover, og at vi med det kan sikre en fastlegeordning som møter behovene til dagens og morgendagens innbyggere.
