Vi trenger et sterkt næringsliv på Romerike
Romerike trenger mer verdiskaping og flere nye næringsetableringer. For å skape jobber for oss som bor her og økonomisk grunnlag for å klare de store velferdsoppgavene i våre kommuner fremover. Da trenger næringslivet rom og mulighet til å vokse, og norske gründere og bedriftseiere må møte velvilje i stedet for flere, store uforutsette skatteregninger.
Det er mange forskjellige faktorer som definerer hvor attraktivt det er å bo på Romerike. Det er ingen tvil om at vi er mange og blir stadig flere som liker oss her sånn litt nordøst for landets hovedstad. Siden 2020 har Romerike hatt den høyeste befolkningsveksten av alle regioner i landet iflg. Telemarksforskning.
Skattepengene du og jeg betaler av vår inntekt til kommunen, er viktig for å sikre velferd og gode offentlige tilbud, men også næringslivets bidrag har stor betydning. Ikke bare den skatten næringsliv og bedrifter på Romerike betaler, men alle de ringvirkningene som kommer av lokale arbeidsplasser for stedsutvikling, aktivitet og engasjement i våre nærmiljøer.
Det er interessant å lese om næringslivets utvikling på Romerike i Telemarksforskning sin regionale analyse av Romerike fra 2020. Den beskriver at vår region har hatt den sterkeste veksten i landet i antall arbeidsplasser, både i offentlig sektor og i næringslivet. Romerike har vært en svært attraktiv region for næringslivet. Men, næringslivets verdiskaping har hatt lavere vekst enn veksten i arbeidsplasser skulle tilsi. Det betyr at næringslivet i vår region har hatt vesentlig lavere produktivitet, enn næringslivet ellers i landet. En negativ trend som kan se ut til å fortsette.
En slik negativ trend bør inspirere oss til å utforske og utnytte det enorme potensialet vi har på Romerike. For, vi vet jo at vi er Norges mest attraktive region å flytte til og at veksten i arbeidsplasser i vår region er stor. Da er trylleformelen at vi klarer å sikre rammevilkår og tilrettelegger for næringslivet slik at vi vokser også i næringer som vil bidra til økt verdiskaping og produktivitet pr. arbeidsplass. Slik får vi en vinn-vinn. Flere folk på Romerike kan jobbe lokalt og slipper pendling, og bedriftene som etablerer seg er mer lønnsomme og bidrar mer til verdiskapingen nasjonalt og lokalt.
Det skjer mye aktiv næringspolitikk i mange kommuner, og det er imponerende at flere og flere også satser på å ansette egne næringssjefer. Et større regionalt samarbeid for hele Romerike slik Kunnskapsbyen Lillestrøm og Innovasjon Gardermoen tok initiativ til i fjor, er også et svært viktig bidrag. Samtidig legges de vesentligste forutsetninger for næringslivets vekst og utvikling gjennom skattesystemet vårt. Da er det bekymringsfullt at regjeringens næringspolitikk så langt har betydd økt formuesskatt, økt utbytteskatt, ekstraskatt på kompetanse, grunnrenteskatt, eierflukt til Sveits, større usikkerhet, utredning av EØS-avtalen og utredning av forbud mot overskudd i bedrifter som leverer omsorgstjenester som vi trenger. Vi ser flere konsekvenser av dette på Romerike. Regjeringens skattepolitikk rammer gründere særlig hardt. Det betyr at de heller etablerer seg i England, USA, Asia eller Sverige enn på Romerike. Når det blir bråstopp, som nå, i mange større investeringer og prosjekter, får det stor betydning for alle små- og mellomstore bedrifter på Romerike som er underleverandører til slike. Viktige arbeidsplasser og verdiskaping går tapt.
Lokale bedriftseiere står for totredeler av sysselsettingen i privat sektor, og lokale eiere gir større trygghet for at arbeidsplassene forblir på Romerike og i Norge. Da er det alvorlig at regjeringen bidrar til stor usikkerhet og økt politisk risiko gjennom sin uforutsigbare skatte- og avgiftspolitikk. Det er de lokale bedriftene som først og fremst stiller opp når idrettslaget trenger støtte eller når det skal arrangeres kulturaktiviteter i bygda. Derfor må vi være på lag med og gjøre det enklere for alle som vil skape jobber. Vi må sørge for å legge til rette for utvikling av det nye næringslivet gjennom å støtte oppunder gründerskap og innovasjon. Det bidrar til å skape attraktive lokalsamfunn og vi får inkludert flere i arbeidslivet på Romerike.
Jeg har møtt mange lokale bedriftseiere på Romerike som forteller hvordan formuesskatten påvirker deres drift svært negativt. Mange av dem ønsker ikke å snakke høyt om dette, for de ser hvordan andre stemples som baroner og rikinger. Formuesskatten er skadelig fordi bedrifter må tappe selskapene sine for penger for å betale formuesskatt. Den er også urettferdig, fordi den bare rammer norske og ikke utenlandske eiere. For gründere skaper den likvidtetsutfordring, fordi verdier på papiret ikke hjelper når det ikke finnes overskudd i bedriften til å betale formuesskatten.
Vi kan ikke frikoble betydningen skattepolitikken har for næringsutvikling. Norge ligger helt i toppsjiktet i OECD når vi ser på skatt på næringsvirksomhet, og da regner vi ikke inn virkningene av formuesskatten engang. I Norden har vi det høyeste skattetrykket. Det får naturligvis konsekvenser for bedrifter og investeringer i Norge og på Romerike.
Romerike trenger mer verdiskaping og flere nye næringsetableringer. For å skape jobber for oss som bor her og økonomisk grunnlag for å klare de store velferdsoppgavene i våre kommuner fremover. Da trenger næringslivet rom og mulighet til å vokse, og norske gründere og bedriftseiere må møte velvilje i stedet for flere, store uforutsette skatteregninger. Det har et samlet næringsliv gitt tydelig uttrykk for at de trenger. Og, vi, vi trenger et aktivt næringsliv.
Kronikken stod først på trykk i Romerikes Blad.
