Skal kommunen gjøre alt selv, blir ikke jobben gjort

Arbeiderpartiet fører en politikk som skaper usikkerhet rundt livsgrunnlaget til ideelle aktører, samtidig som partiet lovpriser innsatsen de gjør for samfunnet. Avstanden mellom ord og handling kunne knapt vært større.

Av byrådslederkandidat Christine Meyer og ordførerkandidat Marit Warncke.

De siste året har vi vært rundt og besøkt mange av byens frivillige og ideelle organisasjoner. De uttrykker at Ap-byrådet sier en ting og gjør noe annet. I sine fine taler forteller de hvor viktige de ideelle og frivillige organisasjonene er for å løse våre store utfordringer. Mens i realiteten skaper Ap usikkerhet og uforutsigbarhet eller som en av lederne i en ideell virksomhet sa: «Er vi egentlig ønsket – vil dere egentlig ha oss?». Slik kan vi ikke ha det.

Risikoen med at de ideelle presses ut, er at byen mister mangfold, valgfrihet og kompetanse i tilbudet til våre innbyggere. Dette skjer akkurat nå.

En av de aller mest sårbare gruppene Bergen kommune har ansvar for, er de bostedsløse. Aktører som Blå Kors, Frelsesarmeen og Indremisjonshjemmet bidrar med å løse viktige oppgaver for kommunen. Likevel stikker Arbeiderpartiet kjepper i hjulene for jobben de gjør. Den respektløse behandlingen har ført til at Blå kors måtte si opp alle sine 15 ansatte og legge ned botilbudet. Håndteringen har faktisk vært så slett at kontrollutvalget igangsatte granskning og statsforvalteren opprettet tilsyn, fordi liv og helse har stått i fare. Ideologi er blitt idioti.

Utfordringene stopper ikke der. I flere av kontraktene gitt av kommunen, så får aktørene bare betalt for varme senger, dvs. de sengene som benyttes av de bostedsløse til enhver tid. Problemet er bare at personene som tilbudet er ment for, strever med å bo. Hadde de ikke gjort det, kunne de bodd i en kommunal leilighet.  Noen netter vil det derfor være tomme senger hos de ideelle organisasjonene, mens andre netter vil sengene være fylt opp til randen.  Det å bare få betalt for varme senger oppleves som total mangel på forståelse for hvem tilbudet er til for.

12 av de 33 sykehjemmene i Bergen Kommunene drives i dag av ideelle. Også her har Arbeiderpartiet skapt stor usikkerhet, fordi de i siste time varsles et nytt anbudsregime som kan få flere av de ideelle organisasjonene til å kaste inn håndkleet. Vi står nå i en situasjon der Bergen har landets lengste sykehjemskø med hele 160 mennesker på vent, ifølge TV2s oversikt. Faktisk har Arbeiderpartiet brukt hele to år på å finne to sykehjemtomter. Fortsatt uten hell. Vi trenger alle de sykehjemsplassene vi kan få, og da har vi ikke råd til at ideelle organisasjoner gir opp sin sykehjemsdrift.

Et annet eksempel er Forandringshuset som drives av KFUM.  Kommunen ønsker nå å trekke seg ut av samarbeidet. Byrådet signaliserer at de har tenkt å etablere sitt eget tilbud i kommunens regi, men klarer ikke å få det på plass i tide. Så da blir løsningen å krype til korset og be om noen måneders forlengelse. Dette er ikke å behandle de ideelle organisasjonene med respekt, og i alle fall ikke mottakerne av tjenestene de gir til bergenserne som trenger det.

I Norge har velferdssamfunnet alltid bygget på en tradisjon for godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. Med manglende respekt, lite forutsigbarhet og ren sendrektighet, ser vi nå klare tegn på det motsatte fra Arbeiderpartiet.

Høyre anerkjenner derfor den fantastiske jobben som gjøres av de ideelle organisasjonene i Bergen og med de utfordringene vi har fremover, må vi omfavne de gode kreftene, ikke skyve dem fra oss.