Kommunereform

Det er ingen stor tvill om at politikerne i Ringsaker og Løten ikke er interessert i en stor kommune i Hamar regionen. Det syns jeg er svært beklagelig. Beklagelig for innbyggerne og spesielt de som er unge nå og skal vokse opp i regionene. Politikerne har konkludert med at de klarer seg selv og at det ikke er noen gode argumenter for en kommunereform. Det er imponerende at Ringsaker og Løten kan klarer de fremtidige samfunnsutviklingsutfordringene, miljøutfordringene alene, for Hamars del er jeg ikke i tvil om at vi blir bedre ved å være flere. Utgangspunktet er mer faglig bærekraft og å løse lokale velferdsoppgaver med tilstrekkelig kvalitet. Men det er ikke bare dette som er gevinsten. Det er flere gevinster å høste – og nå henvender jeg meg like mye til folk i Stange som i Hamar.

Demokratiet blir styrket gjennom kommunens økte handlingskraft. Hamar og Stange kan løse flere oppgaver, fordi vi får flere ressurser på tvers av tradisjonelle forvaltningsområder. Da kan vi levere løsninger som svarer på lokalsamfunnets behov.

En større kommune kan intensivere det interkommunale samarbeidet som for eksempel turisme, miljøreguleringer, og ikke minst infrastruktur. Vi kan bli enda mer ambisiøse samarbeidspartnere.

Kommunesektoren kan bli en av de viktigste arenaen for ny forvaltningspolitikk, med selvstendige forslag til hvordan offentlig sektor skal innrettes, styres og ledes. VI kan påvirke hvordan styringsformen skal være for at vi best mulig skal skape mer effektivitet og kvalitet i de oppgavene vi er satt til å utføre. Jeg tror kommunene vil oppleve en helt ny selvtillit når det kommer til å styre lokalsamfunnet vi er satt til å tjene.

Dette igjen vil skape en reel motvekt til Staten. Kommunen vil få en sterkere forhandlingsposisjon mot staten og i diskusjonen om utviklingen i offentlig sektor – alt dette til tross for stram økonomisk styring fra statens side.

Noen innbyggere er bekymret for økt fysisk avstand mellom innbyggerne og politikeren eller Rådhuset – den bekymringen vil jeg snu på hodet . Kommunen kommer i større grad til å systematisk trekke borgerne inn i de kommunale beslutningsprosessene, nettopp fordi bekymringen over avstanden er til stede. Dette vil styrke demokratiet.

Til slutt, kommunene i Norge er presset mellom høye krav og forventninger på denne siden og knappe ressurser på den andre siden. Dette vil styrke kommunenes omstillings – og innovasjonskraft.

På Østlandet har vi en utfordring med tanke på samarbeid. Mens vestlendingene, sørlendinger og nordlendinger ofte står samlet i både kampen om samferdselsmidler og løsninger på regionale utfordringer ,har ikke vi på Østlandet samme tradisjon for samarbeid. Det bør vi endre på. Og større kommuner har mer slagkraft.

Så igjen, jeg håper politikerne i Stange ser på morgendagens utfordringer og muligheter og de endringene vi er midt inne i og de som kommer.