Barnevernet – vårt felles ansvar

Vi som mennesker, voksne, unge og eldre har alle ett ansvar for at barn har det best mulig. Barnevernsloven er tufta på grunnlag av ordene «barnets beste» og det er nemlig det det handler om.

Barnevernet er ingenting uten at alle områder som angår barn og hvor barn ferdes er opptatt av det samme. Trygge og gode rammer, og det å se hvert enkelt barn. Det er i likhet med covid-19 en felles dugnad hvor vi alle har ett ansvar.

I bystyrets møte 27 januar skal det være generaldebatt om tilstandsrapporten for barneverntjenesten 2019. Denne skulle vært behandlet først i fjor vår, så desember og nå kommer den endelig til behandling litt forsinket. Rapporten er blant annet en beskrivelse av hvordan tjenesten er organisert (som er sammen med Birkenes og Lillesand kommune), hva det har vært arbeidet med det siste året, statistikker, kvalitet, utfordringer og så videre.

Rapporten forteller også om hva det skal være fokus på videre. Og her er det spesielt viktig å trekke fram at samarbeidet mellom barnevern, skolehelsetjenesten, skole, barnehage og politi skal styrkes ved at det nå implementeres en modell som handler om «bedre tverrfaglig innsats». Det vil være en viktig del av det videre arbeidet hvor det jobbes tettere mellom etatene og dette blir det veldig spennende å se effekter av. Det handler om at barn og familier skal få den hjelpen som trengs tidligst mulig. Tidlig innsats er og skal være hovedfokus alltid.  

Barneverntjenesten i Kristiansandsregionen ligger nå på 10. plass på kommunebarometeret og det mener vi i Høyre er for lavt. Vi har dermed fremmet forslag om at barnevernet skal ha som målsetting å ligge på topp 5 og lære av andre kommuner som gjør det bedre enn oss. Vi mener det er bra, men ikke godt nok å ligge på en 10. plass og at tjenesten kan strekke seg til å nå dette målet i 2021.

Høyre har også fremmet forslag om viktigheten av god opplæring av ansatte med tettere oppfølging fra barneverntjenesten. Dette forslaget er bygget på det faktum at i både barnehage og helsestasjon er det 5% rapporterte bekymringsmeldinger som er skremmende lite sett i forhold til skole hvor det var 12%. Det er problematisk at varsling ikke blir gjort før barna er i skolealder. I henhold til barnets beste og tidlig innsats må disse enhetene følges tettere opp i form at rutiner, allerede eksisterende læringsverktøy, dialog og tilstedeværelse. Når en snakker om allerede eksisterende læringsverktøy så kan en nevne «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner» som et eksempel på nyttig og lærerikt dokument.

Avslutningsvis må det ikke undergraves det fantastiske arbeidet barneverntjenesten utfører. Det er et utrolig krevende yrke hvor ikke bare faglig men også personlig kompetanse er helt essensielt og det kan ikke måles. Det er dermed på sin plass å takke alle ansatte som står på og gjør sitt ytterste for å hjelpe det barnet som lever i et voldelig hjem, som blir mishandlet, som må oppdra sine småsøsken fordi mamma eller pappa må sove ut rusen. I tiden som har vært og i tiden en stund framover blir stadig mer krevende for de ansatte i forhold til pandemien. Faller flere og flere barn under radaren når skole og barnehage er amputert i henhold til viruset? Hvordan skal man fange opp alle som trenger hjelp i slike situasjoner?

Jeg heier på dere!

• Saksordfører og bystyremedlem Ida Grødum (H)