Helsebyen Eg – en helseklynge av nasjonal betydning
Kronikk fra Høyres gruppeleder i Kristiansand, Renate Hægeland, om viktigheten av å etablere Helsebyen Eg.
Visjonen for Helsebyen Eg er å utvikle en helseklynge som vil skape arbeidsplasser og sette fagmiljøene i Kristiansand og regionen på kartet nasjonalt. Bystyret vil på onsdag vise om kommunen står bak denne visjonen eller ikke.
Ambisjonen for helsebydelen er å skape et kraftsenter for medisinsk behandling, forskning, innovasjon og helserelatert næringsliv i samarbeid med UiA, Sørlandets Sykehus, offentlige etater, næringsliv og andre ideelle og frivillige organisasjoner. Dette er et langsiktig lagarbeid som allerede er påbegynt. Sørlandets sykehus er godt etablert på Eg, og satser på å tiltrekke seg og utvikle faglig kompetanse. Det er et utstrakt samarbeid med bl.a UiA på ulike nivåer innen forskning og tjenesteutvikling. Flere forskningsprosjekter med utspring i Sørlandet sykehus har fått stor
oppmerksomhet nasjonalt og det ligger et stort potensial i å utvikle forskningsdelen videre. Det vil også være med å styrke Sørlandets sykehus sine muligheter på sikt å bli vurdert som et universitetssykehus.
Planene for helsebydelen ble vedtatt av bystyret i gamle Kristiansand for noen år siden, med stor begeistring. Bystyret vedtok også en områderegulering av Eg-området hvor det ble pekt på hvor nye
bygg kan plasseres inn.
Nå ønsker Forening for barnepalliasjon å etablere seg her som et nasjonalt senter for barn og pårørende som har svært syke barn. I helsebyen Eg ligger det godt til rette for etableringen av senteret. Her er tomten ferdig regulert, og arbeidet med å etablere senteret kan komme raskt
komme i gang. Etablering av senteret vil bety investeringer og arbeidsplasser for kommunen. Det er et kompetansesenter som vil tiltrekke seg ny kompetanse og arbeidskraft. Både kommunen gjennom
næringsselskapet KNAS og Barnepalliasjonsenteret har allerede investert betydelige summer i tomteinnkjøp og planlegging av etableringen. De er klare til å gå i gang før sommeren dersom bystyret gir sitt ja på onsdagens møte.
Et senter for barnepalliasjon er mye diskutert i fagmiljøene, men det er nå et faktum at Stortinget har bevilget 30 millioner til etablering av et senter i Kristiansand. Stortinget har også sikret penger til driften de første 5 årene. Dette er en viktig etablering. Andre kommuner står klare til å overta
senteret og arbeidsplassene det skaper, hvis ikke Kristiansand kjenner sin besøkelsestid.
Konsekvensene av et nei til etableringen av Barnepalliasjonssenteret på Eg vil være store. Senteret har investert betydelige midler som vil være tapt og de vil se seg om etter et nytt sted og det vil mest sannsynlig være utenfor Kristiansand. Det er pr i dag ikke ferdig regulerte arealer til denne typen
virksomhet i kommunen og det vil ta lang tid å få dette på plass. Den tiden har de ikke.
Den mest urovekkende konsekvensen vil likevel være for Kristiansand. Dette vil kunne bety kroken på døren for Helsebyen Eg fordi nye aktører ikke kan stole på Kristiansands politikere. Kristiansand vil få skadet sitt omdømme. Det er vanskelig å se for seg at andre vil få tillatelse til å etablere seg der. De vil med stor sannsynlighet velge andre steder som kan tilby større forutsigbarhet. Forutsetningen for å få etablert ny bru over Otra og ny kollektivinfrastruktur vil kunne falle bort. Disse er regulert inn i Helsebyen Eg.
Drammen kommune har etablert helsebyen Drammen i forbindelse med byggingen av nytt sykehus. De har samme ambisjoner som Kristiansand. Dersom Kristiansand blir et vanskelig sted å etablere seg vil Drammen seile opp som et alternativ til Kristiansand. Da står Kristiansand igjen som den store taperen. Norge er ikke stort, og det er ikke plass til mange slike sentre som Helsebyen Eg er planlagt som. Kristiansand trenger arbeidsplasser og det vil være uansvarlig å ikke gripe de mulighetene som finnes.
Helsebyen Eg settes nå opp mot jordvern. Det er to viktige interesser som settes opp mot hverandre. Egsjordene brukes i dag til grasproduksjon og jorden er planlagt flyttet et annet sted for grasproduksjon. Det er et godt kompromiss. Diskusjonen om utvikling av helsebydelen sett opp mot jordvern ble avklart da områdeplanen ble vedtatt. En omkamp nå betyr at kommunen ikke blir til å stole på. De som nå slåss for jordvern på Eg, bør gå i bresjen for å få fart på arbeidet med en jordvernplan for kommunen. En plan som sikrer at de viktigste arealene blir ivaretatt for fremtiden. Slik det er nå så er det tilfeldig hvilke arealer som skal bevares. I Songdalen ønsker man nå å etablere en fotballhall på et jorde på Hortemo. Er det slik at denne hallen også skal flyttes? Kristiansand står overfor mange dilemmaer de nærmeste årene hvor jordvern vil komme i konflikt med andre viktige
saker. Hvor skal man fortette? Hvor skal man legge til rette for viktige samfunnsfunksjoner? Hvilken jord er verdt å verne? Hvilke samfunnsinteresser skal veie tyngst når vi både ønsker fortetting og
vern av naturressurser? Vi trenger en plan, ikke vedtak etter innfallsmetoden.
Kristiansandsregionen må få muligheten til å videreutvikle sin rolle som en vekstkraftig kompetanseregion og drivkraft for etablering av arbeidsplasser. Fortsatt vekst i Kristiansand er avgjørende for fortsatt vekst i landsdelen, og for muligheten til en tydelig nasjonal posisjonering innen fremtidens helsetjenester. Det er et sterkt helsefaglig kompetansemiljø i Kristiansand knyttet til Sørlandet sykehus, kommunen og UiA. Det er viktig å styrke disse miljøene, blant annet gjennom god tilrettelegging for forskning og annen tjeneste- og kompetanseutvikling på hele helse- og velferdsfeltet. Alt ligger til rette for at dette må skje på Eg. Forutsigbarhet for mulige etablerere er viktig. Kristiansand må ikke nå sette seg i en situasjon hvor aktuelle interessenter velger andre steder for etablering. Det har vi ikke råd til. Kristiansand trenger alle de arbeidsplassene vi kan få.
