Ja til storkommune i Kristiansandsregionen

Knutepunkt Sørlandet har utredet kommunesammenslåing i vår region. Utredningsrapporten slår fast at det er nødvendig å øke utdanningsnivået, andelen yrkesaktive, rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft, arbeide forebyggende og satse på innovasjon i offentlig og privat sektor. Kommunesammenslåing er langt ifra hele løsningen, men den kan legge et godt grunnlag for å kunne utvikle Kristiansandsregionen og ikke minst å gjøre regionen til et fortsatt godt sted å bo.

Det er 50 år siden forrige kommunereform. Vi må ha et 50-års-perspektiv når vi nå skal diskutere kommunereform igjen. Hva er det som i dag og om 50 år er de naturlige bo- og arbeidsmarkedene som nye kommunegrenser skal omkranse? Hvor er det folk bor, jobber og beveger seg i hverdagen? Innen hvilken geografi er det fornuftig at politikk som dreier seg om næringsutvikling, boligbygging, transport og tilbud av kommunale tjenester ses i sammenheng? Innen hvilken geografi skal folk få være med å forme utviklingen gjennom demokratiske valg?

Høyre vil at Kristiansand skal ha en konstruktiv og åpen tilnærming i den pågående prosessen om kommunereform. Kristiansand må være en raus by som ønsker å ta nabokommunenes behov på alvor. Det er viktig at vi kan gi gode svar på spørsmål om hvordan behovet for lokal identitet, tilhørighet og demokrati kan ivaretas ved kommunesammenslåinger.

Når det er sagt, mener Kristiansand Høyre at den beste løsningen for en ny kommunestruktur hvor Kristiansand inngår, er at de kommunene som i dag utgjør Knutepunkt Sørlandet går sammen til én stor kommune. Dette vil sørge for at Kristiansand-regionen kan forbli en motor for landsdelen, og at kommunen beholder sin relative størrelse i nasjonal målestokk. Dette vil gjøre det lettere for landsdelen som helhet å nå frem med våre behov ovenfor nasjonale myndigheter.

Tjenester der folk bor

Kommunens viktigste oppgave er å levere gode velferdstjenester til innbyggerne. Innbyggerne skal ha tilgang til gode barnehager og skoler. Vil en kommunesammenslåing påvirke dette?

Kun i liten grad. Det ligger også til grunn i Knutepunktets utredning. Innbyggerne i Kristiansandsregionen skal også etter en eventuell sammenslåing kunne ha barnehager, grunnskole og helse- og omsorgstjenester i lokalmiljøet.

Målet for en ny kommune i Knutepunktet er blant annet å gjøre den nye kommunen rustet til å gi best mulig tjenester til sine innbyggere også på lang sikt. Det betyr at viktige tjenester må være der folk bor. Barna skal få gå på samme skole, men det kan bety at skolekretsene kan følge bostedsmønstrene i kommunen, og ikke kommunegrensene. I de kommende forhandlingene om en ny storkommune bør det bli enighet om at strukturen av skoler, barnehager, sykehjem, biblioteker osv. forblir som i dag i overskuelig fremtid. Vår region vokser. Vi trenger de tjenestetilbudene vi har, og flere til i årene som kommer.

Bedre tjenester

Det krever mer og mer av kommunene å levere gode velferdstjenester. Det er blitt mer komplisert å være en god skoleeier, det er strenge krav til barnevernet og med samhandlingsreformen har kommunene store utfordringer innenfor helsefeltet.

For å møte disse utfordringene, er kommunestørrelse vesentlig. Det er nødvendig med et visst volum for å gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet.

Større kommuner vil være bedre rustet til å levere tjenester av høy kvalitet, enn mindre kommuner. Større og mer robuste fagmiljøer kan gi kommunene flere muligheter til å utvikle og forbedre tjenestene, slik blant annet Kommunal Rapports rådmannsundersøkelse har vist. Det kommer innbyggerne til gode på sikt, og det kan gjøre det lettere å rekruttere gode ansatte.

Et eksempel på tjenesteutvikling i Kristiansands-regionen er Kristiansandsskolenes FLiK-prosjekt. Prosjektet har som formål å skape et godt læringsmiljø i skoler og barnehager, der elevene trives bedre, lærer mer og der det er mindre mobbing. Kristiansand kommune kan gjennomføre dette prosjektet fordi kommunen har kompetanse, kapasitet og økonomiske ressurser. Dette henger sammen med kommunens størrelse.

En storkommune i regionen åpner også muligheten for å tilby mer helhetlige tjenester for innbyggerne innen utdanning og kollektivtransport. Stortinget har åpnet for at store kommuner kan overta videregående utdanning og kollektivtransporten. Da kan hele utdanningsløpet ses i sammenheng og det kan bli enda bedre sammenheng mellom areal- og transportpolitikken.

I Knutepunkt Sørlandet er det et selvstendig poeng at en kommunesammenslåing vil fjerne de problemene som dagens fylkesgrense skaper mellom Lillesand, Birkenes og Iveland på den ene siden og de øvrige fire kommunene på den andre. Muligheten til å velge den videregående skolen man ønsker å gå på er ett eksempel her.

Kristiansandsregionen

Kommunen rundt Kristiansand utgjør allerede i en funksjonell region. Kommunegrensene følger imidlertid ikke de funksjonelle grensene.

Med bedre veiforbindelser og kommunikasjon har det blitt enklere å samhandle på tvers av kommunegrensene. Innbyggerne i regionen i dag kan bo i én kommune, arbeide i en annen kommune og handle i en tredje kommune. Over 40 prosent av de yrkesaktive venndølene jobber i Kristiansand, og nesten halvparten av alle yrkesaktive i Songdalen pendler til Kristiansand for å gå på jobb. Tallene er tilsvarende i de andre nabokommunene i Kristiansand.

I hverdagen er dermed ikke kommunegrensene så viktige. Men kommunegrensene i Kristiansandsregionen er til ulempe på noen områder. I dag er det omfattende interkommunalt samarbeid i mellom de syv Knutepunkt-kommunene, noe som viser at selv i en stor region som vår har noen tjenester vokst utover dagens kommunegrenser.

Den nye kommunen vil ha gode muligheter til god samfunnsplanlegging. Når bortimot alle innbyggerne i kommunen også arbeider i samme kommune, vil det bli enklere å planlegge utbygging av næringsarealer og boligarealer og dermed få til en balansert utvikling i hele regionen. SSB anslår at Kristiansands-regionen vil vokse med 60.000 innbyggere frem til 2040. Det er derfor et stor behov for å se samfunnsplanleggingen i regionen under ett.

Storbystatus

Etter en kommunereform vil Kristiansand med dagens grenser antageligvis ikke være Norges femte største by. Det er uheldig. Kristiansand bør fortsatt aspirere til storbystatus, ikke fordi det er viktig å kunne smykke seg med tittelen storby, men fordi det følger storbymidler og nasjonalt fokus med tittelen. Dersom alle de syv kommunene slår seg sammen, vil kommunen få et storbytilskudd på bortimot 50 millioner kroner i året. Nasjonal status er viktig i forhold til statlige satsinger innen by- og miljø, samferdsel, kultur, utdanning mv. Hadde vi f.eks. fått statlige midler til Kilden og veiselskapet til regionen hvis vi ikke var blant de større byene i Norge?

Samlokalisering

Selv om de tjenesteområdene som koster mest å drive, slik som skole og barnehage, i liten grad blir berørt av reformen, kan det være noen muligheter til å effektivisere i kommunene. Kommunene leverer også administrative tjenester slik som IKT, lønn og regnskap. Dette er tjenester som ikke må leveres der innbyggerne bor.

Dette betyr ikke at disse tjenestene bør legges til Rådhuset i Kristiansand. I den nye kommunen bør disse oppgavene fordeles mellom de syv sentraene i dagens kommuner.

Det betyr at det fortsatt vil være lys i kommunehuset, selv om det ikke lenger er nødvendig å komme til dit for å levere inn en byggesaksøknad. Det er likevel nødvendig å opprettholde noen servicefunksjoner i dagens kommunehus, slik at de som har behov for det kan få hjelp og veiledning fra ansatte i kommunen.

Innflytelse på lokalpolitikken

Kristiansand er motoren i den regionale utviklingen på Sørlandet. Utviklingen i Kristiansand har stor innvirkning på innbyggerne i de omkringliggende kommunene. Men i dag kan ikke innbyggerne i nabokommunene bruke stemmeseddelen for å påvirke politikken i Kristiansand selv om den betyr mye i hverdagen blant annet fordi folk jobber i byen, bruker kulturtilbud i byen osv.

En storbykommune kan bidra til å redusere dette demokratiske underskuddet. Men det er også nødvendig å legge til rette for at innbyggerne i en ny storkommune fremdeles kan ha innflytelse på utviklingen i sin bygd eller sin bydel. I saker som er viktig for bygda, må bygdefolket ha innflytelse på utfallet. Det er mulige også i en storkommune. Demokratisk valgte kommunedelsutvalg kan få egne budsjetter og ha ansvaret for ulike oppgaver slik som å avgjøre bevilgningssaker, byggesaker, detaljplansaker, utpeke lokale styrer for skoler og omsorgsinstitusjoner og fungere som høringsinstanser i planleggingsprosesser. Utvalget kan virke om en motvekt til kommunestyret og beholde en av fordelene med små kommuner: nemlig at det er korte avstander mellom de folkevalgte og velgerne.

En god prosess

Spørsmålet om ny kommunestruktur skal avgjøres innen neste vår. Så langt har diskusjonen i regionen vært godt. Dersom jeg skulle bli valgt som ordfører i Kristiansand i høst, vil det å jobbe med kommunereformen bli jobb nummer 1. God dialog, visjoner og vilje til å finne samlende løsninger som gavner alle må være rettesnoren for arbeidet.