Mer utslippskutt og mindre piggdekkbråk i Kristiansand
Bystyremedlem Amalie Gunnufsen (H) kritiserer innføringen av piggdekkavgift i Kristiansand.
Piggdekkavgiften rammer urettferdig. De som bor i byen har ikke samme behov for piggdekk som de av oss bosatt i mer værutsatte områder. Hadde alle bodd i kvadraturen hadde ikke dette vært et problem. Men Arbeiderpartiet og MDG vet like godt som Høyre at det bor mennesker på Nodelandsheia og Svarttjønnheia. Nå står vi i fare for at de i utkanten av kommunen må ta regninga for posisjonens lite målrettede klimapolitikk. Det er urettferdig.
Istedenfor å se på hvordan det kan bli enklere å eie elbil, vil posisjonen kun straffe privatbilister. Dersom målet er at færre skal bruke piggdekk kunne Ap foreslått å tilby pant til de som går over til piggfritt. Når man bruker gulrot i stedet for pisk slår ikke politikken like urettferdig ut.
Høyre vil at alternativet til privatbilen blir best mulig, ikke å gjøre bilistens hverdag verst mulig. I 2019 slo elbilforeningen fast at Vest-Agder kun har dekket 23 prosent av behovet for hurtigladere. Et enkelt grep for å gjøre det mer attraktivt å eie elbil hadde vært å bygge ut og frigjøre tomter til ladere. Det har Høyre foreslått, men ble stemt ned.
I sin søken etter å få ned privatbilismen er jeg redd posisjonen har sett seg blind på andre gode tiltak.
Kristiansand har et av Skandinavias mest moderne og effektive gjenvinningsanlegg i Returkraft. I fjor inngikk de en samarbeidsavtale om karbonfangst med andre anlegg. Dersom Returkraft får CO2-rensing vil det alene være nok til at vi når klimamålene våre. Høyre foreslo å løfte prosjektet fra kommunens side, men posisjonen var imot.
Likevel mangler det ikke på vilje til å bruke penger. Ap og MDG har tenkt å bruke svimlende to millioner kroner av våre skattepenger på urbant landbruk. Det er mulig det finnes gode argumenter for å plante gulrøtter, kålrabi og persille i tilhengere rundt i kvadraturen, men det er neppe det tiltaket som best reduserer klimagassutslippene.
Piggdekkavgiften, fjerning av parkeringsplasser, dyrere parkering og stenging av Lundsbroa gjør det ikke lettere å velge grønt, det skaper konflikt. Posisjons klimapolitikk er full av dyr symbolpolitikk, og de store klimakronene brukes ikke der vi vet de har en effekt. Resultatet av en konfliktfylt klimapolitikk kan i ytterste konsekvens gjøre at gjøre at folk ikke ønsker å delta i dugnaden for å få ned utslippene.
Kristiansand har en unik mulighet til å bli Norges første nullutslippsby. Skal vi klare det må vi kutte i transportsektoren, avfallshåndteringen må gå hånd i hånd med sirkulærøkonomien, vi må etablere tryggere skoleveier og vi må i fellesskap legge til rette for at befolkningen kan ta grønne valg i hverdagen.