Vi vet mye. Nå må vi handle

Nylig møttes kvinner og menn på Nesna for å diskutere hvordan vi kan forebygge vold, voldtekt og drap på kvinner. Samlingen ble arrangert av Kvinneuniversitetet i Norden i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det ble sterke historier, viktige faglige perspektiver og mange konkrete forslag å ta med seg videre.

Flere offentlige utredninger har dokumentert alvoret. Partnerdrapsutvalget har undersøkt hvordan samfunnet kan forebygge partnerdrap, mens Voldtektsutvalget beskriver voldtekt som et likestillingsproblem, et stort folkehelseproblem og fortsatt et uløst samfunnsproblem. Et viktig budskap jeg tar med meg fra Nesna er også at mye kan forebygges.

Vi vet stadig mer om risikofaktorene. Vi kjenner mange av faresignalene. Utfordringen er å sørge for at kunnskapen faktisk fører til handling før det er for sent. Derfor vil Høyre blant annet at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen. Det er voldsutøveren som skal bære belastningen og begrenses i sin bevegelsesfrihet, ikke den som er utsatt for vold. Vi vil også senke terskelen for evigvarende kontaktforbud og styrke beskyttelsen av den voldsutsatte.

Vi vil videre styrke RISK-samarbeidet, der ulike fagmiljøer samarbeider for å forebygge alvorlig og gjentatt vold i nære relasjoner. Målet er å se hele bildet, vurdere risikoen og sette inn riktige tiltak før volden gjentar seg eller eskalerer. Altfor ofte kan ulike tjenester sitte med hver sin del av historien, uten at noen ser helheten. Høyre vil også ha en norsk variant av «Clare’s Law». Det betyr at en person, eller en bekymret nærstående, kan be politiet om informasjon hvis det er grunn til å frykte at en partner har en historie med vold eller overgrep. Politiet skal gjøre grundige vurderinger av risiko, alvorlighetsgrad og personvern før informasjon eventuelt deles. Det handler om å gi mennesker mulighet til å beskytte seg før volden skjer.

Ansvaret kan ikke bare ligge på den voldsutsatte for å forstå at hun er i fare og bør be om hjelp. Når myndighetene sitter på informasjon som kan bidra til å forhindre alvorlig vold, må vi bruke kunnskapen bedre for å beskytte. Men beskyttelse handler også om hva som skjer når volden først har funnet sted. Trusler, tvang og kontroll kan være like ødeleggende som fysiske slag. Psykisk vold må derfor tas på alvor også i strafferetten. Høyre vil at psykisk vold skal nevnes eksplisitt i straffeloven, og vi vil fjerne foreldelsesfristen for grov mishandling i nære relasjoner.

Vi må også reagere tydelig når noen utsettes for voldtekt. Høyre vil gjeninnføre 21 års maksstraff for grov voldtekt. Vi tar tydelig side med voldtektsofrene, og mener strafferammene må gjenspeile alvoret i forbrytelsen. Samtidig må vi sørge for at systemet rundt barn og familier ikke setter utsatte i en enda vanskeligere situasjon. Ved vold eller mistanke om vold må barnas og ofrenes sikkerhet komme først. Høyre vil derfor utrede endringer i reglene om tvungent samvær og tvungen mekling i saker der det er vold eller mistanke om vold.

Høyre vil også sikre gode krisesentertilbud over hele landet. Krisesentre er et lovpålagt tilbud, men i dag nekter Støre-regjeringen kommunene tilgang til investeringsordninger i Husbanken for å bygge og oppgradere dem. Det vil vi i Høyre endre på. Trygghet stopper ikke ved døren til et krisesenter.

Men vi må begynne enda tidligere. Forebygging handler også om barn og unge. Om kunnskap rundt kropp, grenser, seksualitet, samtykke og sunne relasjoner. Og gutter og menn må være en langt større del av både samtalen og løsningen. Det er også helt nødvendig å bedre informasjonsflyten mellom offentlige tjenester og sørge for at politiet og alle andre samfunnsfunksjoner har nødvendig spesialkompetanse på vold i nære relasjoner.

Vold mot kvinner er ikke et kvinneproblem. Det er et samfunnsproblem. Takk til Kvinneuniversitetet i Norden og Likestillings- og diskrimineringsombudet for å samle så mange stemmer, erfaringer og fagmiljøer på Nesna. Vi har mye kunnskap. Nå må vi bruke den til å forebygge, beskytte og handle tidligere. Ingen skal måtte leve i frykt i sitt eget hjem.