Lillesand en attraktiv by
Jeg heter Øystein Midttun og flyttet til Lillesand i 2014. I løpet av min relativt korte tid her, har jeg sett en by med store planer, men uten at vi har fått gjennomført disse enda. Jeg engasjerer meg nå politisk fordi jeg ønsker at Lillesand skal utvikle seg til en mer attraktiv by. Både for beboere og besøkende. For å få dette til mener jeg vi bør være i stand til å fatte mindre omfattende vedtak, samtidig som vi har større visjoner i bakhodet.
Ja, Lillesand er en fin by, men vi ser likevel en trend med færre og færre butikker i sentrum og en vedvarende forskjell i aktivitetsnivå mellom sommer og vinter. Her har vi som politikere et ansvar for å lage gode rammer og tilrettelegge for økt handel i sentrum og økt aktivitet på vinterstid.
Det er i menneskets natur å være skeptisk til store forandringer, og dette kommer også tydelig frem i Lillesand. Det blir stort engasjement og livlige debatter rundt et såpass lite inngrep som å la deler av Strandgata være sperret for gjennomkjøringstrafikk hele året. Dette gjør vi jo allerede hver sommer, og det er i mine øyne ingen grunn til å åpne opp for biltrafikk med en gang turistene drar sin vei.
Et problem i denne saken er at diskusjonen ofte glir bort fra hovedspørsmålet, men heller handler om hvorvidt drosjer og biler med varelevering skal få kjøre i gaten, eller hvilket veidekke vi skal ha. Dette bremser hele prosessen med å få fattet noe som helst vedtak. Jeg mener vi bør helårlig og permanent gågate og så ta de andre spørsmålene etter hvert. Her finnes det stort engasjement og mange meninger, og jeg er sikker på at vi finner frem til gode løsninger.
På denne måten kan myke trafikanter ferdes trygt året rundt, og butikker og restauranter kan benytte seg mer av arealet som i dag er reservert biler. Vi får også en sjanse til å se hvordan dette fungerer i praksis før vi gjør store og irreversible investeringer. For å få noe fremgang, bør vi starte med små steg og bygge på etter hvert, mens vi hele tiden har større visjoner i bakhodet. Stein-på-stein.
For å ytterligere redusere biltettheten i Lillesand sentrum, er det paradoksalt nok, et parkeringshus som må til. Her er det ett forslag på bordet som i mine øyne er det eneste logiske og gjennomførbare. Det er bred enighet om at dette aller helst skulle blitt lagt inn i fjellet. Dette er dessverre en løsning ingen er villig til å betale for. Den foreslåtte tomten til parkering ligger inntil en fjellvegg og langs hovedinnfartsåren til Lillesand sentrum. I dag ligger det en bensinstasjon og parkeringsplass der, og den fremstår ikke akkurat som et smykke i bybildet. Denne plassen vil gjøre mer nytte for seg om den kan redusere gateparkeringen i byen og frigjøre områder som i dag brukes til parkering, til annen aktivitet.
Også parkeringssaken bærer preg av å gli bort fra hovedspørsmålet. I stedet diskuterer man hva vi skal gjøre med Kjetil Moes plass, Brannstasjonstomta, Tomta, pris for gateparkering, tilfluktsrom, osv. Etterlatt inntrykk for min del er at man konstruerer nye problemer for å utsette vedtaket. Kanskje fordi det kan dukke opp en perfekt løsning etter hvert. Jeg har liten tro på noen bedre løsning enn den som foreligger nå. Den er ikke perfekt, men det kommer ingen løsninger til å være. Det er i hvert fall en bedre løsning enn dagens situasjon. Og det er slik jeg mener vi bør utvikle byen vår. Litt og litt bedre. Det ville være svært synd hvis det blir enda en omkamp i denne saken. Den har pågått lenge nok og vært til hinder for annen byutvikling.
På lengre sikt ser jeg for meg at Lillesand bevarer sitt historisk preg, men samtidig skaper et attraktivt bysentrum som inviterer til helårlig aktivitet. Dette kan ikke vedtas politisk, men vi kan legge til rette for en slik visjon. Sentrumsplanen er en fin rettesnor for hvordan byen kan utvikles. Vi må bare passe å foreslå endringer som er så små at vi klarer å fatte vedtak og gjennomføre dem.
