Tanker om budsjett og veien videre
For 2 år siden startet mange av oss som nyvalgte bystyrerepresentanter. Kommunen hadde over 70 millioner kroner på bok. Vi vedtok et budsjett for 2024 med begrenset underskudd og noe bruk av reservekapital. Realiteten ble noe helt annet. Et stort underskudd medførte at alle pengene på bok ble brukt opp ved utgangen av 2024. Ja, enda verre. Det ble i tillegg et underskudd på 11,5 millioner kroner, selv etter ekstraordinært utbytte fra Å Energi. Situasjonen er krevende.
Vi er ikke den eneste kommunen med økonomiske utfordringer og som har vanskelige diskusjoner. Staten pålegger kommunene store, viktige og ressurskrevende oppgaver, men holder tilbake på de økonomiske ressursene som er nødvendig for å løse oppgavene. Kommunens høye gjeldsgrad gjør oss særlig sårbare for økte renter.
Bystyret i Lillesand påla administrasjonen å gjennomføre betydelige besparelser og nedbemanninger i 2025. Dette har vært krevende og smertefullt, men var dessverre helt nødvendig.
Vi politikere har gått til valg med løfter til innbyggerne som har gitt oss tillit. Vi i Høyre har lovet ansvarlig økonomisk styring, at eiendomsskatten ikke skulle økes, at kjøkken på Høvågheimen og sentrumsskole skulle bestå. Vi står nå foran smertefulle valg der vi ikke klarer å innfri alle våre løfter.
Vi må aldri glemme at det er innbyggernes penger vi forvalter når vi vedtar budsjett i Lillesand. Ulike avgifter og gebyrer er allerede økt. Bystyret så ingen annen utvei enn også å øke eiendomsskatten. Samlet sett legger dette økt press på alle i en allerede dyr tid. Vi ser likevel ikke handlingsrom for en mulig reduksjon i eiendomsskatten igjen før tidligst i 2027/2028.
Inn i dette må Lillesand kommune må forberede for betydelig økte behov innenfor helse og omsorgsektoren, med en forventet dobling i antallet demente innen får år. Nødvendige investeringer og prioriterte satsinger for å øke kapasiteten må gjøres. I den sammenheng var det viktig at vi i 2025 fikk åpnet en ny avdeling for demente ved Marishei. Vi sikrer aktivitørene, men ber om en utredning av fremtidige løsninger for kjøkkendrift og vaskeri.
Hva gjelder Brentemoen har vi i Høyre ulike syn og vi har vært åpne om det. Noen ønsket å gå en ekstra runde for å få bedre tall, bedre prosess og bedre tid dersom det skulle bli nedleggelse. Andre vurderte at saken var godt nok opplyst og så ingen annen utvei enn å legge ned. Underskriverne av dette innlegg representerer begge disse syn.
Under budsjettbehandlingen ble det klart at det var for mye som skilte i bystyret, og noen stod til slutt igjen med å måtte stemme for et budsjett hvor de var veldig uenige i skoledelen. For flere i Høyre som har argumentert tydelig for sentrumsskolen, var og er dette vanskelig, og det vil ta tid å bearbeide. Sentrum som er hjertet av byen vår, og menneskene som bor der, får endrede vilkår.
Fremover har vi et ansvar for å gjøre overgangen best mulig for alle involverte. Underlagsdokumentene til skolesaken indikerer at omleggingen tenkes gjort med hovedsakelig samlede klasseoverføringer.
Høyre har aktivt arbeidet for at Borkedalen skal prioriteres. Vi la for 2026 inn 4 millioner kroner for å få faglige tilstandsvurderinger og gode forberedelser for investeringer på Borkedalen. Så prioriterte vi investeringer på Borkedalen i 2027 og 2028 foreløpig estimert til samlet 150 millioner kroner. Denne fremskyvningen gjaldt uavhengig av Brentemoen. Det er og har vært viktig for oss at man ikke satte skoler opp mot hverandre.
Bakteppet for de vanskelige diskusjonene vi har hatt, er at Lillesand og andre kommuner må forberede seg for betydelig økte behov og utgifter innenfor helse- og omsorgssektoren de kommende år. Samtidig vet vi alle vet at tidlig innsats for barn og unge koster litt på kort sikt, men er rimeligst på lengre sikt. Inn i vurderingen kommer det at elevtall går (alle fall midlertidig) ned, og at flere skoler har betydelig ledig kapasitet. Det er i dette skjæringspunktet vi står. Frivillig innvalgt i lokaldemokratiet. Med uenigheter og enigheter. Målet til alle lokalpolitikere er å få til et samfunn til beste for alle, fra de som ikke er født enda til de eldre. Samtidig så utvikler samfunnet seg, demografien endres og kommuneøkonomien endres. Vi skal forsøke, når vi har kommet litt videre, å finne en god balanse inn i alt dette.
