Norge trenger havbruksnæringen

2025 må bli året hvor vi tar et oppgjør med Støre-regjeringens næringsfiendtlige politikk. Få steder er det tydeligere enn i havbruksnæringen.

Av Erna Solberg (partileder i Høyre) og Monica Molvær (fylkesleder og toppkandidat til Stortinget for Møre og Romsdal Høyre)

Høyre har ofte sagt at laksen er Norges IKEA. Den svenske møbelprodusenten skapte et helt nytt marked og er en eksportsuksess som gjenkjennes over hele verden.

På samme måte forbinder folk over hele verden laksen med Norge, og historien er egentlig ganske lik. Ikke bare ble selve næringen bygd opp av modige gründere som ville forsøke noe helt nytt, vi skapte også et nytt marked. Laksen viser hva det er mulig å få til i Norge.

I tillegg til å være en fantastisk kilde til verdiskaping er havbruksnæringen kanskje det beste som har skjedd distriktene i Norge det siste halve århundret. Mange lokalsamfunn som tidligere var dømt til fraflytting, blomstrer opp med ny næringsutvikling knyttet til verdikjeden i havbruk.

Veksten de siste årene har vært eventyrlig, og spesielt i Møre og Romsdal hvor 3500 personer nå får sin lønn fra næringen. I 2024 kan vi sette enda en eksportrekord.

Veksten skyldes primært at oppdretterne får bedre betalt for hver laks. Det er ikke et problem i seg selv, men i årene som kommer bør vi også håpe at vi kan se bedre vekst også fordi vi produserer og selger flere laks. Ifølge Sjømatrådet steg mengden fisk vi eksporterte fra havbruk med om lag 27 prosent fra 2014 til 2021, mens det siden har stått bom stille.

Det er viktig at veksten vi legger opp til er bærekraftig. Samtidig vet vi også at mange i næringen har satt investeringer på vent som følge av dramatisk dårligere rammevilkår under Støre-regjeringen.

Heie frem – ikke skatte ned

Norge går nå inn i en periode hvor vi må omstille oss. Andelen eldre i befolkningen som trenger pleie og omsorg blir flere, og i næringslivet skal man kutte utslipp i en tid hvor vi får færre vekstimpulser fra olje- og gassindustrien. For å klare denne omstillingen er vi helt avhengige av å legge bedre til rette for verdiskaping.

Her kan vi trekke to nyttige erfaringer fra havbruksnæringen: For det første er motet og skaperkraften som har bygget denne næringen akkurat det vi trenger mer av i en krevende omstilling. For det andre har vi de siste årene sett hvor viktig det er at politikerne heier verdiskaperne opp, heller enn å skatte dem ned.

Høyre vil ta kraftige grep for å satse på næringen og vil senke havbruksskatten fra 25 til 15 prosent. Samtidig vil vi fjerne det håpløse normprisrådet til Støre-regjeringen, som er både byråkratisk og vanskelig for næringen. For å sørge for en god helhet, fjerner vi også bunnfradraget som gir skjev konkurranse. Summen er en betydelig reduksjon i skattetrykket på næringen.

I tillegg vil Høyre fjerne formueskatten på arbeidende kapital. I Høyres alternative statsbudsjett for 2025 fjerner vi allerede 40 % av skatten. Det er et viktig grep for å støtte havbruksnæringen som primært eies av norske folk langs kysten.

Før sto Høyre ganske alene om å kjempe for lavere eierbeskatning for næringslivet, slik Knut Arild Hareide nylig innrømte i et intervju med E24. Nå er det full enighet på borgerlig side om at vi skal fjerne formuesskatten på arbeidende kapital dersom vi vinner valget til høsten.

Vi håper å se den samme bevegelsen også når det gjelder havbruksskatten.  Selv om Frp tidligere har gått høyt på banen om å fjerne havbruksskatten, prioriterer de ikke å senke skatten i sitt forslag til budsjett for 2025.

Det er også full enighet på borgerlig side om at Norge trenger en ny regjering. En regjering som kan få fart på verdiskapingen og økonomien i Norge. Som heller leter etter skatter å senke og regler å forenkle, enn nye skatter som kan kreves inn.

Vårt største ønske for det nye året er at havbruksnæringen, folk og bedrifter skal få en ny handlekraftig og Høyre-ledet regjering i 2025 som satser på verdiskaping og lokale arbeidsplasser langs kysten.