Resolusjoner fra fylkesårsmøte 17. januar 2026.
Møre og Romsdal Høyre hadde fylkesårsmøte 17. januar 2026 i Ålesund. Fylkesårsmøtet behandlet storresolusjonene Skole og Omstilling som forberedelse til Høyres landsmøte. I tillegg ble nedenstående resolusjoner vedtatt.
Manglende sammenheng mellom politiske mål og helseforetakenes økonomi
Helsevesenet står overfor store utfordringer på grunn av manglende sammenheng mellom politiske mål om lik tilgang til helsetjenester av høy kvalitet og den økonomiske virkeligheten som helseforetakene opererer i.
Etter gjennomføring av flere store helsereformer er helseforetakene presset økonomisk, da nødvendige investeringer med økte renter og avdrag i praksis må finansieres med kutt i tilbudene. Dette har ført til at 19 av 20 helseforetak går med underskudd, og sykehusene velger å redusere tilbudene og bruke billigere løsninger, noe som svekker kvaliteten på tjenestene.
Presset på sykehusene fører til høyere sykefravær og dårlig rekruttering.
Ser man på SNR Hjelset og Kalnes, så er det eksempler på hvordan de politiske prioriteringene og rammebetingelsene har forverret situasjonen.
Møre og Romsdal Høyre mener at det er på høy tid å etablere en ny finansieringsmodell og det er behov for en ny eierform for helseforetakene. Dette vil kunne bidra til et bærekraftig helsevesen som kan levere kvalitetstjenester med en forutsigbar økonomi.
Møre og Romsdal Høyre vil:
skille driften av sykehusene og investeringer i sykehusbygg f.eks. gjennom en modell tilsvarende Statsbygg, og dermed sikre en mer langsiktig og effektiv helsepolitikk.
etablere en høyere grad av innsatsstyrt finansiering og i større grad premiere bedre pasientforløp.
legge til rette for en finansieringsmodell som gir helseforetakene økt handlingsrom og mer rettferdig fordeling av midlene
ha et finansieringssystem som i større grad åpner for private løsninger.
løse bemanningsutfordringen ved å bruke helsepersonell smartere, redusere byråkrati og tidstyver, frigjøre mer pasienttid, ta i bruk flere yrkesgrupper der det er hensiktsmessig, og legge til rette for heltid og fleksible turnuser. Med mål om bedre tid til omsorg, slik at flere vil jobbe mer og at flere blir værende.
Bedre vurdering av kunnskap og læring i videregående skole
Stortinget må pålegge videregående skoler å endre eksamensform og standpunktvurdering. Vurdering i videregående skole må måle det KI ikke kan: kritisk tenkning, kreativitet og etisk dømmekraft.
Når kunstig intelligens endrer arbeidsmarkedet, står utdanningssystemet stille. Generativ KI er så god til å etterligne språk at det blir fristende «å sette bort skrivingen», og elevene går glipp av viktig læring.
Språkmodeller kan skrive essays og løse oppgaver på sekunder, og det er ofte vanskelig å vurdere hva som er eget arbeid. Hva tester vi egentlig? Dagens vurderingsformer belønner hukommelse og gjengivelse, ferdigheter som maskiner mestrer bedre enn oss. Skal vi fortsette å late som om hjemmeoppgaver viser elevens kompetanse eller tør vi endre kurs? Kunstig intelligens er ikke en trussel, men en realitet og mulighet. Den utfordrer oss til å tenke nytt om vurdering. Vi trenger mer muntlig vurdering, praktiske oppgaver og refleksjon som viser ekte forståelse. Hvis skolen ikke tilpasser seg, mister vurdering og karakterer sin troverdighet.
Møre og Romsdal Høyre vil:
gjennomgå og endre eksamen- og standpunkt vurdering i videregående skole for å sikre at elevene blir målt på reell kunnskap og læring.
