Sandkasselek

«Så mye hadde jeg, så mye gav jeg bort, sååå mye hadde jeg igjen.»

Denne øvelsen husker de fleste fra sandkassa. Pedagogene beskriver den som en vanskelig håndbevegelse. Den politiske versjonen av denne leken er ikke mindre krevende, og resultatet er omtrent det samme. Det man har igjen, er mindre enn det man startet med.

Avisa Valdres refererer Rigmor Åserud fra et møte i regi av Øystre Slidre Arbeiderparti, der hun peker på at Høyre og Fremskrittspartiet vil redusere formuesskatten. «Vi vil heller bruke de pengene på målrettet næringsutvikling», sier Åserud.

Ja, hun har rett i en ting. Det er målrettet. Det er en målrettet metode for å hindre utvikling av små og mellomstore familiebedrifter i distrikts-Norge. La oss endelig fortsette å kreve inn en skatt som gjør at norskeide bedrifter tappes for kapital, slik at eierne kan betale formuesskatt. Slik at Åserud kan bruke pengene på det Arbeiderpartiet mener gir best næringsutvikling. Hun vet sikkert best.

Eller gjør hun det? I vår behandlet fylkestinget en forvaltningsrevisjonsrapport om Oppland fylkeskommunes rolle som næringsutvikler. Konklusjonene er svært tydelige. Oppland fylkeskommune har få søkbare ordninger, svake strategiske prioriteringer og satsinger, samt lite fokus på næringsutvikling satt opp mot politisk prioriterte prosjekter som skal ha «utløsende effekt». Rapporten viser videre at det er for svak oppfølging underveis, for dårlig rapportering av måloppnåelse, og at evalueringen er mangelfull. Dette er ikke unikt. Det er slik det offentlige driver næringsutvikling.

Arbeidende kapital gjør best nytte for seg når den blir brukt i bedriftene som skapte den, slik at de kan trygge arbeidsplassene og skape mer. Det er en målrettet næringspolitikk for distrikts-Norge.