Energipolitikk for fremtiden
Uttalelse fra Nordland Høyre
Den fjerde januar 2022 skrev Høyre i Nord-Norge brev til regjeringen Støre om viktigheten av flere kraftlinjer innad i regionen for å styrke utviklingsmulighetene. Det var 100 folkevalgte i Høyre fra alle regioner av Nord-Norge, som var samlet for å snakke om utviklingen av Nord-Norge. I vårt brev skrev vi bl.a.:
«Kraftlinjer er viktig infrastruktur for å muliggjøre fremtidig vekst og utvikling. Det er særdeles viktig at regjeringen primært satser ressurser på å tilrettelegge for ønskede utbedringer i Nord-Norge, fremfor å satse ressurser på å bygge infrastruktur for å frakte mer kraft ut av landsdelen. Nord-Norge står overfor betydelige demografiske utfordringer både når det gjelder tilflytting til landsdelen, men også alderssammensetningen for mange av Nord-Norges kommuner. Utviklingen krever at regjeringen igangsetter tiltak som kan bidra til å sikre at befolkningen i fremtiden vil få tilbud om basale velferdstilbud. Et slik vektig tiltak er å sørge for at kraftoverskuddet i Nord-Norge kan anvendes på å skape ny virksomhet i hele landsdelen.»
Vår stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim har pliktoppfyllende fulgt opp dette ønsket fra Nord-Norge. Både i Stortinget og innad i eget parti. Han vet hva landsdelen ønsker og hva som er til det beste for utviklingen i sitt valgdistrikt. Det ønskes at han skal fortsette å ivareta både regionens og nasjonale interesser i denne saken som er betent i flere partier.
I det siste året har det etter hvert som prisene har økt, blitt mer fokus på strømpriser som belaster økonomien uforholdsmessig mye for store deler av befolkningen og næringslivet. Noen partier ønsker å utjevne forskjellene mellom nord og sør i Norge. Budskapet som formidles er at Nord-Norge bør betale det samme som sør i landet. «Det er urettferdig at det er billigere i Nord, enn i Sør!» Det innbyggerne og næringsaktørene i Norge ønsker er å betale den samme lave prisen som alle i Nord-Norge har gjort det siste halve året. De 10 foregående år, hvor energiutgiftene for husholdningene har vært høyere i Nord-Norge, har ikke dette vært tema. Det styrker ikke landets konkurransekraft å få løftet energiprisene i Nord-Norge. Et av Norges konkurransefortrinn for innenlands industri har alltid vært tilgang på rimelig energi. Det konkurransefortrinnet bør ikke Norge gi fra seg uten kamp.
Kraftbalansen i Nord-Norge er positiv, og overskuddskraften i fra nord løper over til Sverige, Finland og Russland i overføringskabler. Altså utenlandskabler! I perioder med underskudd på kraft i Nord, løper det kraft over utenlandskablene fra Sverige til Nord-Norge. Sverige har meget stor overføringskapasitet nord-sør, noe som vil utgjøre en utfordring når det skal bygges overføringslinjer mellom Nord og Sør i Norge. «Monstermastene» som vil være nødvendig for at nordnorsk strøm skal strømme langs en ny overføringsvei, vil måtte være enorme. Eller så må nordnorsk leveringssikkerhet og samarbeid over landegrensen med Sverige, ofres ved å blokkere overføringskablene inn i Sverige, dersom strøm skal strømme sydover i nye forbindelser i Norge.
I Sverige og Finland har det blitt bygget ut industriarbeidsplasser i nord, selv om de har mye ledig overføringskapasitet sørover. Den lave energiprisen har skapt flere industrieventyr – og som Norge bør ta lærdom fra. I Nord -Norge arbeides det med 18 kjente hydrogenproduksjons prosjekter, fra Berlevåg i nord til Mosjøen i sør. I tillegg er man i Narvik i gang med planer for batteriproduksjon og brenselceller, på Mo med batteriproduksjon og i Mosjøen også med karbonfangst. Det finnes svært mange slike utviklingsinitiativ i hele Nord-Norge. Statnett skal godkjenne hver ny abonnent som trenger 1 MWh – selv om Nord-Norge har et overskudd på 7-8 TWh, og det tar tid med å få godkjenningene.
Utgiftene for strømstøtteordning av husholdningenes høye strømutgifter må flyttes fra forbrukeren til produsentene av kraft. Kraftprodusentene i sør henter ut en enorm superprofitt fra strømproduksjonen fra den oppståtte prissituasjonen. Dette ble påpekt av Nordkraft-direktør. Vi mener hans forslag bør tas opp til vurdering om å snarest pålegge kraftselskaper en midlertidig «omsetningsavgift» som henter inn dette overskuddet til fellesskapet, og benyttes til å dekke kostnadene med å subsidiere forbrukerne sine høye strømutgifter. Hvis ikke, er det som nå foregår tidenes formuesoverføring fra hele landet sine penger, til noen få kommuner, som eier de regionale kraftprodusentene. F.eks. midlertidig avgift på 90% av inntektene fra strømsalg fra en pris på mer enn 70 øre pr kwh, skulle akkurat kunne dekke kostnaden forbundet med den nye strømstøtteordningen som er vedtatt. Da forsvinner ikke incitament til å produsere strøm, eller for å spare strøm, men de regionale kraftprodusentene får ikke overført store formuer fra fellesskapet, og den vedtatte strømstøtteordningen blir selvfinansierende innen kraftsektoren.
Det grønne skiftet medfører bruk av mer elektrisk strøm innenfor mange områder. Men skal dette skiftet være bærekraftig må vi bygge ut mer strømproduksjon i hele landet! Norsk fornybar energi skal benyttes til å kutte Co2 utslipp i Norge. Energimiksen til Norge inneholder allerede mye fornybar energi. Dermed vil arbeidet med å kutte Co2 være mer kostbare i Norge. Vi skal kutte 50% av vårt Co2 utslipp med basis i en energimiks som i utgangspunktet kun har 37% karbonbasert energi. De fleste andre land har mer enn 85% karbonbasert energikilder i sin energimiks, som de skal kutte sine Co2 utslipp fra.
Nordland Høyre mener:
- Vi er krystallklare på at en kraftig fremskyndelse av overføringslinjer inn til det nordligste prisområdet vil være svært skadelig for industribygging og samfunnsutviklingen i nord, som for tiden er svært positiv.
- Det er ikke er en fordel for Norge samlet sett dersom Nordland mister sin unike mulighet til å tiltrekke oss store grønne industriprosjekter, som har konkurrerende alternativer i de nordlige strømprisområdene nord i Sverige og Finland. Norge står i fare for å miste denne utviklingen til våre naboland.
- Vi er tydelig både innad i eget parti og utad på at overføringskabler inn i det nordlige prisområdet må komme etter hvert, men ikke før i et 2030-tidsperspektiv, slik Statnett sine planer foreskriver.
- Vi støtter en forsert nettutbygging i hele landet, spesielt er det viktig at regionalnettet som sikrer overføringene til alle regionene av Nord-Norge styrkes, men den viktige industrialiseringen i nord må ikke spilles bort eller skapes usikre rammevilkår for.
- Innad i Nord-Norge er det betydelige og veldokumenterte behov for styrket overføringskapasitet, både for forsyningssikkerhet og gode vilkår for næringsutvikling. Dette bør være Statnetts fremste prioritet de neste årene, sammen med nettutviklingen i Sør-Norge.
- Det må snarest iverksette nye utbyggingstiltak for kraftproduksjon slik at kraftbalansen i Nord-Norge fortsatt vil være positiv etter 2027.
- Målet for det norske samfunnet skal være gode og forutsigbare rammevilkår for å støtte opp om fortsatt industribygging i Nord-Norge. Eksportverdiene fra Nord-Norge er ventet å tredobles frem til 2030 noe som gir inntekter, jobber og velferd for hele landet
- Nett tariffen bør utjevnes minimum 90%, slik at prisulempene på transport mange i distriktene av Norge opplever utjevnes. Det er langt dyrere å bygge nett der hvor befolkningen er spredt og geografien krevende. Likevel har mange slike områder høy verdiskaping og er avhengig av bosetting for å ta ut potensialet.
- Forslaget fra Nordkraft-direktøren om innføring av midlertidig avgift på omsetning av strøm bør vurderes, fra pris på over 70 øre på 90%.
- Høyre lanserte sin egen energimelding i mars 2022 – «Energi for fremtiden» som bl.a. peker på behovet og mulige tiltak for å hurtig kunne produsere mer energi. Høyre i Nordland står fullt bak denne meldingen og dets mange gode forslag for raskere utbygging av mer fornybar kraft.
Russland var største handelspartner for enkelte lokalsamfunn i nord, men deres invasjon av Krim i 2014, og nå deres krig med Ukraina, har fjernet det meste av handel og samarbeid i nord. Den nye sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at Norge må styrke vår tilstedeværelse i nord. Det kreves et robust samfunn med levedyktig bosetting for å trygge Norges suverenitet og ressurser i nord. Lave energipriser og fornuftig pris på nettleie, bidrar til å styrke attraktiviteten for å bosette seg og drive næring i Nord-Norge.
Nord-Norge trenger noen konkurransefortrinn som kan snu befolkningsutviklingen, tiltrekke seg nye innbyggere og industriarbeidsplasser som ønsker å stå han av i en landsdel med vakker natur, fantastiske mennesker, og mange ubenyttede muligheter. Det er viktig at det bor folk i nord – nær grensen til Russland, og for å utnytte de enorme naturressursene som finnes i nord.
Vi har stor forståelse for frustrasjonen over høye strømpriser i sør. Men på kort sikt må strømpriskrisen i sør først og fremst løses med utviklingen av mer kraft i Sør-Norge, og energiøkonomiserende tiltak.
Med vennlig hilsen
Nordland Høyre
Beate Bø Nilsen
Gruppeleder på fylkestinget
Eivind Holst
Fylkesleder