Interpellasjon – Styringsform i Nordland fylkeskommune

I forrige valgperiode behandlet fylkestinget spørsmålet om fremtidig styringsform for Nordland fylkeskommune. For omtrent ett år siden, i fylkestingssak 135-2018, vedtok et knappest mulig flertall å videreføre den parlamentariske styringsformen.

I innledningen til saken står det: «Saken med vedtak representerer det formelle grunnlaget for at det nye fylkestinget som trer sammen høsten 2019, kan ta stilling til framtidig styringsordning for Nordland fylkeskommune, jfr. kommunelovens § 18.”

Videre star det: “Fylkestinget må senest 31. desember nest siste år i valgperioden ha votert i en sak om valg av styringsordning som eventuelt kan iverksettes i neste valgperiode. Resultatet av voteringen vil framstå som et råd til det nye fylkestinget som står fritt i om de vil endre styringsordningen. Dersom det nye fylkestinget ønsker å endre styringsordning må det senest vedtas og iverksettes når det andre året i valgperioden tar til.”

Dette er bakgrunnen for at Høyre nå løfter saken om styringsform for Nordland fylkeskommune.

Høyres standpunkt er fortsatt at slik parlamentarismen i Nordland har utviklet seg, kan vi ikke lengre støtte denne styringsformen.

Dagens styringsform bidrar til et større skille mellom posisjon og opposisjon enn i mange andre fylker og kommuner. I fylker og kommuner der formannskapsmodellen ligger til grunn, får hele det folkevalgte organet sakene til behandling samtidig. I Nordland får et mindretall som regel ikke sette seg inn i saker før de gjerne har gått flere runder blant politikerne som sitter med flertall. Det legger selvsagt premisser også for debattene i fylkestinget og i media.

Det har gjennom de siste årene også kommet sterkt frem at faglige tilrådninger ikke fremkommer tydelig i sakene som leveres til fylkestinget. Også dette gjør at opposisjonen i fylkestinget må starte flere meter bak når startskuddet går for behandling av saker.

Saken og utredningen fra oktober 2018 viste oss blant annet at den parlamentariske styringsformen er fordyrende i forhold til om vi hadde praktisert formannskapsmodellen. I en tid hvor fylkesrådet har varslet strammere rammer, er dette penger som kunne kommet godt med på andre områder.

Når regionreformen trer i kraft vil vi stå igjen som ett av to fylker som styres gjennom en parlamentarisk styringsform. Det andre fylket er Viken med sine ca. 1,2 millioner innbyggere.

Med bakgrunn i dette ønsker Høyre å fremme forslag om et mer åpent og demokratisk fylkesting. Der skillet mellom posisjon og opposisjon blir mindre. Der tonen i debatten kanskje blir noe bedre. Der vi oftere finner brede flertall for kompromisser, og i større grad evner å snakke med samlet stemme mot storting og regjering.

Spørsmål tilfylkesordfører:

• Erfylkesordfører enig i at en endret styringsform i Nordland fylkeskommune vilkunne gjøre fylkestinget mer åpent og demokratisk?

Forslag til vedtak:

Fylkestinget går inn for å legge formannskapsmodellen til grunn for styringen av Nordland fylkeskommune. Fylkestinget ber fylkesordføreren legge frem en sak til fylkestinget med utredning og forslag på innretning og dato for endring av styringsform.