Regionalreformen – et Nord-Norge?

Fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll, har alleredebestemt seg. Og dette før man har kommet i gang med den såkalte «nabosamtalen»for å se på muligheter og hvilke konsekvenser en ser ved en endring frafylkesnivå til fremtidige større regioner. I et tilsvar på en interpellasjon omregionreformen har fylkesrådslederen gitt uttrykk for at han gjerne tar en slikrunde, men det skal ikke føre fram til endringer og fylkesnivået skal bestå.Eller i beste fall med Nordland som egen region.

– Vi er for lengst inne i en prosess der kommunestrukturen eri endring og det er skrevet intensjonsavtaler om sammenslåing der rundt 200 avlandets kommuner er involvert på en eller annen måte. Dette må også få konsekvenserfor dagens fylkeskommunale nivå, fortsetter Henriksen.

Fylkeskommunens oppgaver består i hovedsak av forvaltningenav fylkesveier, samferdsel med hurtigbåt og fergedrift samt drift avvideregående skole. Dette i tillegg til en rekke «ikke – lovpålagte» saker.Disse sakene er stort sett delegert videre til administrasjonen med fylkesrådetsom på vegne av fylkestinget tar beslutninger om saker og forvaltning

– Derfor er det naturlig for oss å tenke etlandsdelsperspektiv på en slik utredning også vil kunne avdekke konsekvenseneved en eventuell sammenslåing eller utrede andre former for framtidenslandsdelsforvaltning. Det vil være meningsløst for meg som politiker i Nord-Norges største fylke, å heve seg over muligheten for å få utredet en slik sak, avslutter Henriksen

Vi vet det er innledet slike «nabosamtaler» mellom mange avfylkene i dette landet for å få en avklaring på om hva dette vil gi av fordelerog ulemper dersom man slår fylkeskommunene sammen til en forvaltningsenhet,eller en regionalpolitisk arena for framtiden. Noen fylkeskommuner har alleredebesluttet at de ønsker å slå seg sammen.

I dag er Nordområdepolitikken utformet etter et sliktperspektiv, og vi har flere statlige treffpunkter som knytter landsdelensammen.