Jeg tror på demokratiet
Men tilliten utfordres…
Jeg er ordførerkandidat for Notodden Høyre og fikk derfor et tykt brev i posten. Et brev med riksløven trykket på konvolutten og underskrevet av statsrådene i kommunal- og distriktsdepartementet, justis- og beredskapsdepartementet og forsvarsdepartementet. Det inneholdt et brev og en brosjyre med tittelen:
Du er av interesse –
Gode sikkerhetsråd til deg som stiller til valg.
I heftet skriver de om Norge som et tillitsbasert samfunn. Et tillitsbasert samfunn som har «et godt utgangspunkt for å stå imot forsøk på å påvirke politiske prosesser – fra utenlandsk, statlig initiert fordekt og tilsiktet aktivitet for å oppnå et mål som på kort eller lang sikt kan svekke norske interesser til fordel for en annen stat.»
Men, tilliten utfordres…
Tilliten utfordres av politikere som foretar dårlige valg. Etter de siste hendelsene hvor to statsråder må gå av pga brudd på habilitetsregler, en statsråd sitter på nåde, flere politikere «blir hengt i media» grunnet brudd på regler eller rett og slett norsk lov, kjenner jeg på meg at tilliten i samfunnet ikke blir bedre. Det er blitt greit å fleipe med å «ta en Moxnes» i butikken, ordet pendlerleilighet har en helt annen betydning i dag enn bare for noen få år tilbake, reiseregninger er tydeligvis også en unik mulighet til å tjene noe ekstra.
Jeg har undret meg, er det media som jakter på «klikk» som bidrar til tillitsbruddet? Er det «vanlige folk» som gjør som vanlige folk, men bare får mer oppmerksomhet siden de har et tillitsverv? Eller er det noe med at politikere som snakker om «vanlige folk» fjerner seg langt fra de menneskene de representerer og lever et privilegert liv fjernt fra samfunnet i stortingsleiligheten sin? Jeg vet ikke, jeg merker bare at det påvirker samtalen om politikk i samfunnet, og det påvirker tilliten vi er så avhengig av.
Jeg har tro på lokaldemokratiet
Jeg tror på vanlige folk, valgt av vanlige folk, som bruker fritiden sin på å lese saksdokumenter. Jeg tror på mennesker som bryter meninger mot hverandre og som opplever at det er en fornuftig innsats for et velfungerende demokratisk samfunn.
Men, jeg er bekymret. Bekymret over den lave tilliten i Notodden mellom politikere, mellom politikere og administrasjon og mellom politikere og befolkningen. Rådmannen og hans stab har over lengre tid arbeidet for å bidra til større tillit, men det er ingen tvil om at det er vi politikere som har hovedansvaret. Det er vi som må sette oss i førersetet med å bygge tillit. Vi må være oss vårt ansvar bevisst, og vi må bygge politikerkollegaer opp, ikke bryte ned over meningsløse diskusjoner.
Så betyr det kanskje at vi politikere har et mindre slingringsmonn når det gjelder å bryte regler og lover i den forstand at vi må forvente at det blir kommentert i avisa. Og at vi må gjøre opp for oss i full offentlighet. Det er ubehagelig. Når vi blir redde, handler vi irrasjonelt. Det er menneskelig og folkelig. Men, handlingene bidrar dessverre ikke til å bygge tillit til politikere.
Jeg tror alle kan gjøre feil, men jeg håper at vi alle, både politikere og befolkning, kan strekke oss litt lenger for å ta vare på samfunnet rundt oss. Vi er alle avhengige av hverandre og vi er avhengige av å vedlikeholde og bygge tillit til hverandre og i lokalsamfunnet. Vi kan alltid gjøre det bedre, og vi politikere har et særskilt ansvar i å ta vare på et tillitsbasert samfunn. Kanskje er det det aller viktigste beredskapsarbeidet vi gjør – både overfor fremmede makter, men også overfor de utfordringene vi står overfor med klima, hatkriminalitet, utenforskap, og noe så grunnleggende som å skape et trygt og godt sted å bo og leve.
