Bør Oslo kommune slå seg sammen med nabokommunene?

Sammenslåing er fint, det. Men samarbeid er viktigst – spesielt i en tid hvor regjeringen nedprioriterer Osloregionen.

Bør vi få et ekstra stort Oslo bestående av hovedstaden, Bærum, Lørenskog og Nordre Follo? Civita-rådgiver Mats Kirkebirkeland tar til orde for dette i en kronikk i Aftenposten 2. april.

Han peker på at «oppløsningen av Viken bør skape en ny debatt om kommune- og fylkessammenslåinger i Oslo-regionen – med Oslo kommune som utgangspunkt».

Jeg vil takke ham for å sette søkelyset på Oslo-regionen, og for å tørre å tenke stort. Det har oslodebatten godt av. Men selv er jeg i tvil om hvorvidt en storstilt kommunesammenslåing er veien å gå nå. Det er det flere grunner til.

Den ene er ganske åpenbar. Jeg tror mange i Akershus opplever en slags sammenslåingsfatigue etter den lange og kostbare Viken-prosessen.

Den andre er at kommunene i Oslo ikke synes interessert i en slik sammenslåing. Da er det neppe en god idé å starte en klubb ingen vil være med i. Oslo Høyre er positiv til kommunesammenslåinger fordi det gir robuste tjenester til innbyggerne. Men nytten av sammenslåinger vil være langt større for småkommuner enn for Oslo og Oslos velfungerende og i norsk sammenheng store nabokommuner.

Den tredje er likevel den viktigste: Det er nemlig ikke slik at Oslo og kommunene rundt oss lever isolerte og separate liv, i hver vår boble.

Når Kirkebirkeland skriver at «den sammenhengende bebyggelsen fra Asker i vest til Lillestrøm i øst – som utgjør tettstedet Oslo – består av over én million innbyggere og utgjør et felles arbeidsmarked og boligmarked, noe som krever politisk koordinering på tvers av en rekke kommunegrenser» – er det helt riktig.

Men kommunesammenslåing er ikke det eneste og kanskje heller ikke det beste svaret.

Viktigere å stå sammen enn å slå sammen

Faktum er at Oslo allerede har et tett og nært samarbeid med våre nabokommuner. Dette gjelder ikke bare innen arbeids- og boligmarkedet. Vi samarbeider innen kollektivtransporten gjennom Ruter, om energiforsyning og kloakkrensing, vi er aktive deltagere i storbynettverket String, jeg er selv styreleder i Oslo-regionen, som representerer kommuner som samlet huser 42 prosent av Norges befolkning. Vi har en byvekstavtale med Akershus, Bærum, Nordre Follo og Lillestrøm.

Disse samarbeidene har vi fordi tiden vi lever i, krever det. Klima- og miljøutfordringene løser vi best sammen, og næringslivet trenger tilgang på stadig mer spesialisert og kompetent arbeidskraft.

En stor arbeidsmarkedsregion som er bundet sammen av effektiv kollektivtransport, skaper verdier som er viktige for Oslo, Østlandet og for Norge.

Trenger en storebror som ser oss

Men i tillegg til at vi tar ansvar og går sammen, trenger vi at nasjonale myndigheter ser og forstår vår region. La meg nevne tre aktuelle eksempler.

1. Regjeringen la nylig frem Nasjonal Transportplan (NTP).

Den tar ikke hensyn til at hovedstadsregionen bidrar positivt til å nå mål som kommer hele landet til gode. Det gjelder Majorstuen T-banestasjon som nå er ute av NTP, det gjelder jernbanen rundt og gjennom Oslo, og det gjelder vår livsnerve til kontinentet: togforbindelsen til Göteborg og Stockholm. Utenlandsforbindelser og fungerende storbyregioner er viktige satsingsområder også for EU, og vi risikerer å sakke akterut i konkurransen om talent, kapital og muligheter hvis vi isolerer oss mens resten av Europa bygger infrastruktur som vever dem tettere sammen.

2. Oslofjorden dør.

Vi som utgjør kommunene rundt fjorden, må ta vår del av ansvaret – og vi samarbeider godt. Men vi trenger en aktiv stat som stiller krav, også til landbruket, og som stiller opp – ikke minst økonomisk.

3. Kriminaliteten er grenseløs.

Det gjelder både landegrenser og kommunegrenser. Oslo og omegn trenger mer politiressurser for å håndtere de helt særegne truslene vi står overfor. Vi opplever en bekymringsfull utvikling med vold blant ungdom. Samtidig er brutale svenske kriminelle nettverk i ferd med å etablere seg i Stor-Oslo. Da trenger vi flere, ikke færre stillinger i Oslo-politiet.

Oslo og nabokommunene må samarbeide tett om disse utfordringene, men vi trenger en regjering som stiller opp og tar sitt ansvar for regionens store utfordringer. Vi trenger en storebror som ser oss.