Bredt flertall for bydelsreformen
Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har nå blitt enige om en bydelsreform.
Bedre tjenester i hele byen
Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og KrF sikrer et bredt flertall for hovedlinjene i byrådets forslag til bydelsreform når saken behandles i bystyret onsdag 17. juni.
De fem partiene støtter forslaget om at 15 bydeler skal bli til åtte, at de nye bydelene skal få betydelig mer ansvar og flere oppgaver og at innbyggerne skal få likeverdige tjenester uansett hvor de bor i Oslo.
– Bydelsreformen er kanskje den viktigste saken for byens fremtid i denne bystyreperioden. Gjennom forhandlinger har vi klart å samle partier på begge sider av den politiske midtstreken, partier som på mange områder har svært ulike meninger. Men i denne saken deler vi synet på at bydelsreformen er nødvendig for å gi Oslos innbyggere nærere, likere og mer effektive tjenester. Denne «Regnbuekoalisjonen» sikrer legitimitet for reformen med 42 av bystyrets 59 medlemmer bak seg, sier Høyres forhandlingsleder Merete Agerbak-Jensen.
Fremtidsrettet omsorg
– En av de største samfunnsutfordringene i årene som kommer, er at vi blir flere eldre med sammensatte behov. Samtidig blir arbeidsstyrken som skal møte disse behovene mindre, og derfor må vi organisere tjenestene smartere. Ved å gi bydelene større ansvar for helsehus og lokale fagmiljøer, flytter vi beslutningene nærmere innbyggerne. Dette gir større handlingsrom, mer fleksibilitet og bedre muligheter til å skreddersy tilbudet til hver enkelt pasient. Vi mener dette er et nødvendig steg mot en mer bærekraftig og fremtidsrettet eldreomsorg, påpeker Hilde Helland, som også har representert bystyregruppen i forhandlingene.
Økt lokaldemokrati
Økt lokaldemokrati var et av hovedmålene med byrådets forslag til bydelsreform. Gjennom forhandlingene er dette målet styrket ytterligere, ved at bydelene skal sikres økt medvirkning i trafikksaker og gi innspill om bosetting av flyktninger. I tillegg er partiene enige om å øke antall representanter i bydelsutvalgene, fra 21 i byrådets forslag til 25.
Bydelsøkonomi og bedre spredning av kommunale boliger har også vært sentrale temaer i forhandlingene:
– Noen har vært bekymret for at enkelte av de nye bydelene må starte opp med dårlig økonomi fordi de har dratt med seg merforbruk. Det er vi enige om å forebygge. Alle eksisterende bydeler får slettet eventuelt nedarvet merforbruk per 1. juli 2026, og de nye bydelene får dermed mulighet til å skaffe seg et godt økonomisk utgangspunkt ved oppstarten 1. januar 2028, forteller Merete Agerbak-Jensen.
– De fem partiene som har inngått forliket om bydelsreform har også et felles mål om bedre spredning av kommunale boliger gjennom nedsalg i levekårsutsatte delbydeler og oppkjøp i andre. Alt i alt er dette den største og viktigste reformen for Oslo kommune på 40 år, avslutter hun.
