Bydelene skal få mer makt, folk og penger
– Skal lokalpolitikerne få mulighet til å utøve reell makt, må de også få tid og ressurser til å gjøre jobben, skriver helsebyråden i dette innlegget.
Byrådet har lagt frem en bydelsreform for å sikre bedre tjenester, mer lokaldemokrati og sterkere bydeler. Vi foreslår å flytte en rekke oppgaver fra kommunen sentralt og til bydelene, slik som sikring av skoleveier, helsehus og tannhelsetjenesten.
Dersom bystyret vedtar bydelsreformen, og overfører en rekke nye oppgaver til bydelene, skal de selvfølgelig få overført både budsjettmidler, beslutningsmyndighet og ansatte. Det skulle bare mangle.
Vi har fått mange gode innspill til bydelsreformen i media den siste uken, blant dem Vidar Solberg fra Alna FrP.
Vi ønsker et styrket lokaldemokrati og økt mulighet for samfunnsutvikling i bydelene. Dette handler ikke bare om gode intensjoner, det skal følges av reell myndighet og økonomiske rammer som gjør det mulig for de nye bydelene å lykkes.
Derfor må vi finne den rette balansen: Bydelene må være store nok til å håndtere nye og komplekse oppgaver, men fortsatt nære nok til å kjenne lokalsamfunnet og kunne tilpasse sine tjenester etter behovene i bydelene. Vår vurdering er at denne balansen ligger et sted mellom seks og åtte bydeler.
Vi vet at dette også krever at bydelene får reell innflytelse. Det betyr at vi må se på hvordan bydelsutvalgene kan styrkes. Det gjelder antallet representanter, som vi foreslår å øke fra 15 til 21, og muligheten for økt frikjøp av for eksempel bydelsutvalgsleder. Skal lokalpolitikerne få mulighet til å utøve reell makt, må de også få tid og ressurser til å gjøre jobben. Det er en forutsetning for at lokaldemokratiet skal fungere.
Vi gleder oss til å lese høringssvarene og få kritiske blikk og gode råd i det videre arbeidet. En styrking av lokaldemokratiet er en sentral del av denne reformen.
Skal vi få til det, forutsetter det at rådhuset er villig til å gi fra seg både makt og ressurser. Det er vi.
