Dagsavisens gufs fra 1970-tallet

– Snakk om storm i et pilsglass!, skriver Høyres gruppeleder Merete Agerbak-Jensen i dette innlegget.

Merete Agerbak-Jensen
– Vi trenger ikke meningsløse forbud og påbud som kveler initiativ, valgfrihet og livsglede i landets hovedstad, skriver Merete Agerbak-Jensen i sitt svar til Dagsavisens sjefredaktør Lars West Johnsen.

Jeg er glad for at Oslo by har fått et moderne byråd og et bystyreflertall som viser tillit til byens innbyggere og næringsliv.

I 1981 hadde den norske befolkningen fått nok av merkelige forbud, lukkevedtekter og Arbeiderparti-politikernes ønske om å detaljstyre menneskers liv.

De stemte frem Kåre Willoch, som med sin rene Høyre-regjering sørget for et mer moderne og åpnere samfunn: NRK-monopolet ble opphevet, butikkenes åpningstider liberalisert, og befolkningen fikk tilbake råderett over egen hverdag.

Men Dagsavisens sjefredaktør Lars West Johnsen henger fortsatt igjen på 70-tallet.

I et voldsomt angrep på det blågrønne byrådet i Oslo, og i særdeleshet kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North, anklager sjefredaktøren byrådet for «tøylesløs, generell liberalisering».

Det som faller ham spesielt tungt for brystet er normalisering av skjenketider på linje med Oslos nabokommuner, byrådets søknad til Statsforvalteren om søndagsåpne butikker i et begrenset område av sentrum samt «frislipp» av elektriske sparkesykler.

Disse eksemplene er neppe «tøylesløs liberalisering» i de fleste Oslo-innbyggernes øyne. De fleste moderne mennesker har vært i byer hvor den slags er en selvfølge. Og de liker det.

Men Dagsavisens sjefredaktør målbærer egentlig den gammeldagse linjen de rødgrønne partiene i Oslo bystyre fører – nemlig en slags iboende mistillit til at folk kan ta egne, fornuftige valg.

Vi ser det når de stemmer mot fritt skolevalg i videregående skole, slik at ungdom fra Stovner eller Søndre Nordstrand fratas muligheten til å komme inn på «prestisjeskolene» i sentrum på lik linje med elever fra Frogner og St. Hanshaugen.

Vi ser det når de stemmer mot fritt brukervalg i eldreomsorgen, og da de gjennom sine åtte år med byrådsmakt effektivt kvalte markedet for private barnehager og sykehjem ved å avvikle dem.

Sist så vi det da Arbeiderpartiet, SV og MDG i forrige bystyremøte stemte for tidligere skjenkestart alle dager i året – bortsett fra 17. mai.

Den generelle liberaliseringen gikk åpenbart under radaren også for Dagsavisen, men både Dagsavisen og andre medier måtte 18. mai melde at det ikke ble kaos og fylleslag mellom klokken 8 og 12 på nasjonaldagen – fordi de fleste skjenkesteder og innbyggere valgte å la være å benytte muligheten for tidlig skjenkestart.

Snakk om storm i et pilsglass!

Jeg er glad for at Oslo by har fått et moderne byråd og et bystyreflertall som viser tillit til byens innbyggere og næringsliv. Et byråd som praktiserer frihet under ansvar, et byråd som prøver å si ja til initiativ fremfor å lete etter grunner til å avslå.

Vi trenger så absolutt reguleringer for at samfunnet og byen vår skal fungere. Men vi trenger ikke meningsløse forbud og påbud som kveler initiativ, valgfrihet og livsglede i landets hovedstad. Her går det et synlig politisk skille i Oslo bystyre.