Elevenes læring er prioritet nummer én i Oslo-skolen
SV prøver å dytte elevene foran seg i kampen mot mer kunnskap om status i skolen.
SV og Sunniva Holmås Eidsvoll er forbløffet over at byrådet mener at lærerne og skolene skal vite hvordan det går med elevene i skolen.
Det som er forbløffende, er at SV bevisst overser behovet og plikten til å vite hvordan det står til med elevenes læring og utvikling i skolen.
Vi jobber med et nytt system for vurdering og kvalitetsutvikling. Det skal hjelpe elever, foreldre og skoler å identifisere utfordringer tidlig og sikre tilpasset undervisning.
Det faller på sin egen urimelighet at Holmås Eidsvoll påstår at vi er mer opptatt av å vite hvordan det står til, enn tiltak for bedre læring.
Etter åtte år med prioritering av veldig mye annet enn nettopp læring i klasserommet har tiden kommet for at den politiske ledelsen i Oslo bryr seg om at elevene faktisk lærer det de skal, og får den oppfølgingen de har krav på hvis de ikke gjør det.
Derfor har vi fra dag én prioritert å styrke skolenes økonomi. Senest i revidert budsjett med nesten 240 millioner som kan brukes til å løfte elevenes faglige og sosiale læring og trivsel.
De få nasjonale og lokale prøvene som skolene pålegges å gjennomføre er viktige og nødvendige.
Vi trenger noen faglige kvalitetssikrede prøver som alle elever tar. Da vet vi at alle lærere og skoler har gode verktøy for å følge med på, og i neste steg, følge opp elevene.
Det er ikke om å gjøre å ha flest mulige tester og prøver, men å sørge for at vi har gode verktøy vi kan bruke for å analysere, og deretter følge opp elevene, som er det sentrale.
Det er hva som gjøres i det enkelte klasserom for å følge opp den enkelte elev etter at resultatene er analysert, som er det virkelig viktige og interessante.
På sitt beste kan prøvene bidra til å avdekke at elever som ellers hadde sklidd gjennom systemet, får den tilpassede opplæringen de har krav på for å kunne henge med i lesing eller regning.
SV prøver å dytte elevene foran seg i kampen mot mer kunnskap om status i skolen.
Skal vi støtte og bygge robuste ungdom som tåler møtene med prøver, eksamen og et liv med alle opp- og nedturer, hjelper det ikke å ta bort alle krav og forventninger. Det er å gjøre dem en enorm bjørnetjeneste.
Vi skal ha ambisjoner og forventninger til alle elever. Da må også de ha forventninger om at skolene og kommunen følger med på dem, og følger dem opp.
