En mørk dag for pasientens valgfrihet

Når Kjerkol vraker fritt behandlingsvalg, forsvinner pasientenes valgfrihet og systemet settes foran enkeltmenneskets beste. 

13 juli 2021 fikk vi høre om Fridas møte med fritt behandlingsvalg. Frida fikk anoreksi i en alder av 16 og slet med å finne et tilfredsstillende behandlingstilbud i hjemkommunen. Takket være fritt behandlingsvalg fikk Frida plass hos Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad. Stedet avgjorde skjebnen. 

Det er et paradoks at vi fremover ikke vil ha valgfrihet når vi kommer til det området som betyr mest for enkeltmennesket – når de blir helt avhengig av hjelp.

For Fridas del innebærer ordningen at hun og andre pasienter selv kan velge behandlingssted enten det er offentlig, privat eller ideelt drevet. Regningen tas av staten. Med andre ord, lommeboken din skal ikke hindre deg fra et tilbud som mulig redder livet ditt.  

Kjerkol og Arbeiderpartiet kaller det en privatiseringsreform, det er misvisende. Fritt behandlingsvalg er en pasientrettighet, som er forankret i pasientrettighetsloven. Det offentlige bestemmer hvilke pasienter som har rett til helsehjelp og beslutter hvilke behandlingssteder som tilbys. Det er på denne måten vi skaper et samlet helsevesen med et tydelig samspill mellom den offentlige helsetjenesten og ulike private aktører. Slik sikrer vi like muligheter for alle og god helsehjelp. I stedet velger Kjerkol å dele opp helsevesenet og ideologisk begrense valgfriheten til pasientene. Det er skrivebords-sosialisme fra regjeringen. 

Tall fra Helsedirektoratet viser at bruken av fritt behandlingsvalg økte med 20 prosent fra 1. tertial 2020 til samme periode i 2021. Det foreligger altså en økning av bruken gjennom pandemien. Pasientene opplever at de får raskere helsehjelp og det hos den institusjonen de selv foretrekker. Derfor stiller jeg et stort spørsmålstegn ved timingen til Kjerkol. Avviklingen av fritt behandlingsvalg er uheldigvis nedfelt i regjeringsplattformen, så kanskje er det ikke dette så urovekkende? Jo, fordi det varsles midt i en pandemi. Det er rimelig vågalt av regjeringen å avvikle en sosial ordning når sykehusene opplever uro, lav bemanning, lange ventelister og et stort press. Ideologi blir tydeligvis viktigere enn pandemihåndtering. Det kler ingen politisk ledelse å avvikle rettferdige ordninger som svekker pasientenes rettigheter i krisetider.  

Det sentrale for samfunnet burde være ønsket om å gi pasienter det best mulige helsetilbudet.

Noe av det som betyr mest for den enkelte bruker, er at han eller hun får myndighet til å påvirke og mulighet til å velge i stedet for å bli umyndiggjort.  

Fritt behandlingsvalg bør utvides, ikke avvikles. Høyre vil alltid sette enkeltmennesket foran systemet.