Fikk du med deg forrige medlemsmøte; Kan vi stole på USA?
Her kan du lese om paneldiskusjonen med Bård Ludvig Thorheim, Jan Arild Snoen og Marianne Riddervold, hvor Alexander Zlatanos Ibsen var ordstyrer.
Kan vi stole på USA?
Presidentkandidat Donald Trump uttalte nylig på et valgmøte i South Carolina at en president i et større Europeisk land skal ha spurt om USA ville beskytte dem dersom de ble angrep av Russland. Ifølge Trump svarte han; «Nei, jeg ville ikke beskyttet deg. Faktisk ville jeg oppmuntret dem til å gjøre hva faen de ville med dere. Du må betale regningene dine.» Står NATO på spill?
NATOs artikkel fem slår fast at dersom et medlemsland angripes, er det å anse som et angrep på hele alliansen og man står gjensidig forpliktet til å forsvare hverandre. Allerede i 2006 ble det såkalte 2 % målet fremmet på et forsvarsministermøte i alliansen. I 2024 er det fortsatt bare 18 av 31 land som innfrir dette kravet. Norge er ikke blant dem.
Tomme ord eller brutal virkelighet?
Transatlantiske relasjoner er kjernen i forsvars- og utenrikspolitikken. Siden 2. verdenskrig har Europa lent seg på at USA vil komme oss til unnsetning. Problemet er at vi ser på USA som et «forsikringsselskap», men vi er ikke villige til å betale inn premien. Trump er på ingen måte den enste amerikanske presidenten som har påpekt dette. President Obama kalte Europa for gratispassasjerer.
-Trump sine uttalelser skiller seg likevel ut ved at han er den første presidenten som stiller spørsmålstegn ved nytten av samarbeidet. Å trekke USA ut av alliansen vil han neppe klare grunnet kompliserte lover og rettsprosesser. Men selve kjernen i alliansen er tillitten mellom medlemsstatene, den kan han derimot skade. Så om USA er til å stole på vet jeg faktisk ikke, sier NUPI forsker Marianne Riddervold.
Forfatter og USA-ekspert Jan Arild Snoen er enig i at Trump ikke vil lykkes med å trekke USA ut av NATO. Spørsmålet vi derimot må stille oss er om Europa har nok militært forsvar til å ta ansvar for seg selv. Russerne er i øyeblikket opptatt i Ukraina, så vi har fortsatt tid på oss til å gjøre noe med dette? Vi har en betydelig sterkere økonomi, men har vi viljen til å prioritere? Og klarer vi å samarbeide?
-Forsvarsviljen i Europa er svak. Mindre enn 1/3 av befolkingen svarer at de er villige til å forsvare eget land. Hva er da viljen til å forsvare et annet land? Ville nordmenn frivillig dratt for å forsvare skogene i Estland, om Russland skulle prøve seg der? Samtidig får høyreekstreme krefter fotfeste i flere europeiske land. De preges av å være antiamerikanske og følge pro Putin-linjen, forteller Snoen.
Et sterkere Europeisk forsvar
Stortingsrepresentant Bård L. Thorheim (H) sier det er pinlig at Norge fortsatt ikke har innfridd 2 % målet i NATO alliansen.
-Likevel må vi anta at USA fortsatt har interesser i Norge med vår strategiske kystlinje med havner, og våre viktige mineraler som olje. Vi skal ikke være redde for at NATO går i oppløsning, men vi bør være bekymret for at Norge står utenfor EU. Det er det europeiske samarbeidet som kan styrke vår sikkerhet, sier Thorheim.
Forholdet mellom supermaktene USA og Kina er anstrengt. USAs fremste interesse er derfor å utgjøre en motvekt mot Kina. Det betyr mindre ressurser til å forsvare Europa. Trump vil derfor at Europa skal ta større ansvar for egen sikkerhet. Han kan eksempelvis lykkes med å trekke tropper ut av Europa og trekke støtten til Ukraina.
Der NATO er basert på tillit mellom medlemsstatene, er EU basert på politiske institusjoner. Det skjer mye innenfor EU-samarbeidet. Spørsmålet om forsvar har vært vanskelig, men de senere årene ser man at det har blitt en prioritet. Dette burde utløse en ny EU-debatt.
