Mer sunn fornuft i samferdselsdebatten
Altfor lenge har samferdselsdebatten i Oslo vært preget av høyt konfliktnivå og for mye symbolpolitikk. Det har blitt fremstilt som om man enten må være for bilen eller for byen. Slik er ikke virkeligheten. De fleste oslofolk velger det som får hverdagen til å gå opp: En dag kollektivt, en annen dag til fots eller på sykkel, og enkelte dager er bilen helt nødvendig for mange. Det må politikken ta på alvor.
Hassan Nawaz
Gruppenestleder og miljø- og samferdselspolitisk talsperson Sist oppdatert: 8. mai 2026 Ca. 3 minutter lesetid
Det rødgrønne byrådet har i stor grad ført en symboltung og ensrettet politikk mot dem som eier bil. Fjerning av parkeringsplasser var et selvstendig mål i seg selv. Det rammet også steder der bilen faktisk trengs, som ved sykehjem, skoler, kirkegårder og idrettsanlegg. Det er vanskelig å rettferdiggjøre at småbarnsfamilier og travle folk som besøker bestemor på sykehjem, skal være dem som først og fremst bærer byrden av utslippskuttene.
Klimapolitikken skal ikke bli redusert til en kamp mot bilen i stedet for utslippene. Hvis virkemidlene oppleves lite treffsikre eller urimelige, svekker det hele legitimiteten til den grønne omstillingen.
Det er stor forskjell på bilbruk i indre og ytre by. I indre by er det lite sug etter å få masse biler tilbake i gatene – selv om trafikkflyten i sentrum må forbedres. I ytre by og deler av den tette byen er situasjonen en annen. Der er bilen for mange en nødvendig del av hverdagen. Samferdselspolitikken skal klare å skille mellom disse virkelighetene.
Vi kunne hatt godt av litt mer «Oslovett». Det er ingen som sykler til IKEA, på samme måte som få kjører til Nationaltheatret. Transportbehovene er ulike, og målene våre må være klok nok til å ta hensyn til det.
Det er ikke noen motsetning mellom å legge bedre til rette gående og syklende, og fortsatt ta hensyn til de som er avhengig av bilen. Vi må gjøre begge deler. Derfor har Høyre-byrådet redusert prisen på månedskort med 300 kroner, fjernet beboerparkering i ytre by og redusert beboerparkeringen i indre by med 40 prosent.
Vi trenger også mer nøkternhet i hvordan vi bygger ut. Når man bruker svimlende summer på opphøyde sykkelfelt, får vi ofte færre meter for pengene. Da kan det være viktigere å tette hull i sykkelveinettet, sikre bedre sammenheng og lage flere trygge kryss enn å bruke store summer på korte strekninger som allerede fungerer godt.
Oslo skal være en by der det er fint å gå, trygt å sykle, enkelt å reise kollektivt – og mulig å bruke bilen når du trenger det. Vi kommer lenger med gulrot enn med pisk, og med sunn fornuft.
