Pengene kommer frem dit de skal
– Søndre Nordstrand er faktisk en av bydelene som får absolutt høyest tildeling per innbygger, skriver Eirik Lae Solberg i dette innlegget.
Bydelene får budsjettmidler basert på befolkningens størrelse og sosioøkonomiske kjennetegn i et fordelingssystem. Søndre Nordstrand er en av bydelene som faktisk får absolutt høyest tildeling per innbygger.
Halvor Hansen skriver i et innlegg 10. desember at Oslo kommune glemmer å sjekke om vår modell for fordeling av midler til bydelene stemmer overens med virkeligheten.
Det er bra at kunnskapsrike borgere engasjerer seg i disse spørsmålene, fordi det er viktig. Men det stemmer ikke at Oslo kommune lar være å sjekke modellene.
Fanger opp bydelenes ulike behov
Siden 1991 har Oslo hatt et fordelingssystem som gir bydelene budsjettmidler basert på befolkningens størrelse og sosioøkonomiske kjennetegn.
Det aller meste av budsjettmidler til bydelene fordeles etter dette systemet. Kravene til kriteriene i bydelenes fordelingssystem er at de er statistisk entydige og oppdaterte, rimelig stabile, at de ikke skal kunne påvirkes av disposisjoner den enkelte bydel foretar seg, og at kriteriene som velges skal ha en statistisk sammenheng med innbyggernes behov for tjenester fra kommunen.
Så vil nok alle som jobber med slike modeller være enige i at det aldri vil være mulig å bygge en modell som sikrer 100 prosent overensstemmelse mellom «kart og terreng.»
Gjennom årene har fordelingssystemet vært gjennom en rekke evalueringer og det er blitt gjort nødvendige justeringer. Målet har vært at systemet til enhver tid på best mulig måte skal fange opp bydelenes ulike behov. Målet er å sette bydelene i stand til å tilby gode tjenester til sine innbyggere – uansett hvilke kjennetegn de måtte ha.
Sosioøkonomi er sentralt
Den seneste helhetlige endringen ble gjennomført i 2017. Men det jobbes kontinuerlig med å se på behovene for å justere både kriteriesett og kriterievekter. Det har også skjedd flere slike justeringer i senere år. Dataene i systemet oppdateres selvsagt også årlig, for å sikre at endringer i demografi og sosioøkonomiske variabler fanges opp.
I systemet benyttes den nyeste oppdaterte statistikken som er tilgjengelig fra SSB og andre offisielle kilder. I realiteten vil de statistiske indikatorene vi bruker dessverre alltid henge litt etter virkeligheten her og nå, ettersom det ikke finnes sanntidsstatistikk tilgjengelig.
Det gjelder for alle slike systemer – også for statens fordeling av midler til kommunene. Det er ikke slik at økt aktivitet i en bydel automatisk vil føre til økt budsjettildeling. Økt aktivitet og behov i en bydel vil likevel være en del av grunnlaget når systemet evalueres.
Sosioøkonomiske utfordringer er helt sentrale i bydelenes fordelingssystem. Det forsøker kommunen å fange opp ved at nær sagt alle kriteriesett består av mange variabler som handler om levekår og sosioøkonomi. Det er en viktig årsak til at Søndre Nordstrand faktisk er en av bydelene som får absolutt høyest tildeling per innbygger gjennom fordelingssystemet.
Jeg er enig med Halvor S. Hansen i at vi trenger en kontinuerlig forbedringsprosess av bydelenes fordelingssystem. At systemet er basert på faglige analyser og oppdateres når utviklingen tilsier det er en viktig forutsetning for at det har vært tverrpolitisk enighet om systemet for fordeling av midler til bydelene i mer enn 30 år.
