Sverige og Danmark har skjønt at formuesskatten er en dårlig idé
Det er ikke tilfeldig at våre naboland aldri har gjeninnført den.
Av og til kan man lure på om formuesskatten er blitt den uoffisielle husguden i Dagens Næringsliv. Avisens skribenter lar sjelden sjansen gå fra seg til å legge inn et vennlig ord om skatten.
Nylig skrev finansredaktør Terje Erikstad om en rapport som han mener viser at skatten har begrensede skadevirkninger, basert på tall fra Sverige og Danmark.
For det første: Formuesskatten i Sverige og Danmark er ikke sammenlignbar med den norske i perioden rapporten studerer. Sverige hadde store unntak for næringsinvesteringer. Aksjer i unoterte selskaper var fritatt for skatt, ifølge rapporten.
Danmark hadde på sin side et skattetak som gjorde at samlet skatt aldri kunne overstige 78 prosent av inntekten, inkludert formuesskatten. Dermed ble belastningen for gründere og eiere av bedrifter langt lavere enn i Norge i dag.
For det andre: Rapporten studerer hva som skjer når formuesskatten kuttes eller avskaffes. Da ser man at flere velger å bli, og at arbeidsplasser reddes. Effekten av å øke skatten kan potensielt være langt større og mer skadelig.
For det tredje: Når en gründer flyttet ut av Sverige, fikk det ifølge rapporten alvorlige konsekvenser for gründerbedriften: Sysselsettingen falt med 33 prosent, investeringene med 22 prosent, verdiskapingen med 34 prosent og skatteinnbetalingene med hele 51 prosent. Den viktigste forklaringen? Bedriften ble lagt ned.
For Høyre er svaret klart: Vi må bygge landet med tillit til de som skaper verdiene – ikke jage dem ut.
